Jordbærrevolusjon i nord

I 2015 ble det tillatt å kjøpe produksjonsklare planter fra utlandet. Det ga nye muligheter i nord, der jordbærplantene er spesielt utsatt for overvintringsskader. Samtidig ble tunnel og ny dyrkingsteknikk tatt i bruk, og det har skapt ny optimisme for bærproduksjon i Nord-Norge.

Marianne og Frode Vik fra Vik gård i Kvæfjord, har vært med på «jordbærrevolusjonen», fra frilandsdyrking til importplanter i tunnel. De bruker såkalt table-top, der plantene står i bordhøyde og dyrkes i vekstmedium. Det gir full kontroll, ikke minst fordi gjødsling og vanning skjer automatisk gjennom hele døgnet.

– Prosjektet startet med seks produsenter. Nå er vi 20 spredt over hele Nord-Norge, sier Frode Vik. Totalt har produksjonen økt fra sju tusen planter i 2016 til 75 000 i 2019. Fortsatt er det for lite i en landsdel som ønsker ferske og lokalt produserte bær.

Et nordnorsk klima egner seg godt til produksjon av jordbær i tunnel. Tunnelen forlenger vekstsesongen og sikrer at plantene får nødvendig varme om våren. Med lufting reguleres temperaturen under modning. Samtidig gir lange, lyse dager god smak på bæra. Kjøligere klima gjør også at plantene er mindre utsatt for skadedyr og sykdommer.

Midnattssol kan imidlertid gi noen utfordringer. Det røde lyset gir mer strekningsvekst, og blomsterstenglene blir lange og knekker lett. Det er vanlig å bruke et spesielt støttebånd for å unngå stengelknekk, men i nord kreves bredere bånd enn lenger sør.

Norge er et langstrakt land, og kunnskapen kan ikke overføres direkte fra sør til nord. Lys og klimaforhold er veldig ulikt. Derfor må vi bygge opp en egen kunnskap om nordnorske forhold.