Vi vil helst ha norske jordbær

For mange av oss er norske jordbær selve smaken av sommer – og vi betaler gjerne mer for lokalproduserte bær enn for utenlandske. En studie gjort av forskere i NIBIO, viser en klar sammenheng mellom betalingsviljen og en oppfatning om at norske jordbær har mindre plantevernrester enn utenlandske bær.

Jordbærbonde Bjørn Dahl har hatt eget gårdsutsalg for sine jordbær på Nesoddhalvøya i Nordre Frogn i 25 år. Han forteller at han har opparbeidet seg en kundekrets som kommer tilbake – og er villige til å betale en høyere pris enn i butikken fordi de setter pris på smaken og kvaliteten på bærene. Han forteller at de viktigste tiltakene for å minimere bruken av plantevernmiddel på gården, er å ha korte omløp, dvs. 2-3 høsteår, og smale, luftige rader som holdes rene for ugras.

– Mange forbrukere er skeptiske til bruk av plantevernmiddel, og vår studie bekrefter at vi er villige til å betale mer for produkter der denne bruken er redusert, sier Anna Birgitte Milford, forsker ved NIBIO.

Det betyr at lavere bruk av plantevernmiddel kan være en kilde til ekstra inntekt for norske bønder. Betalingsviljen for norske bær henger også sammen med i hvilken grad man tror det er mer plantevernmiddelrester på jordbær fra andre land, sier hun.

– Vi så ikke den samme effekten relatert til for eksempel oppfatninger om at det er bedre arbeidsvilkår eller mindre lokal forurensing innen jordbærproduksjon i Norge sammenlignet med andre land.

Resultatene fra undersøkelsen kan ikke automatisk overføres til andre norske landbruksprodukter.  

– Det er en oppfatning at jordbær blir sprøytet mer enn mange andre produkter, og fordi vi ikke kan skrelle dem tror en del at risikoen for å få i seg sprøytemiddel er større når de spiser jordbær.