Jordbær – risikosport under åpen himmel

 - Med en «luftig åker» og lite regn er ikke gråskimmelsopp problemet. For oss er det frost og vinter, sier John Erling Westerhus i bygda Utøy i Inderøy kommune. Bonden med både mjølkeku, ammeku og smågris står tilbake med 25 dekar jordbær i årets sesong. Tredje års felt overlevde ikke vinteren, men neste år håper Westerhus å være tilbake med 40 - 50 dekar.

Sammen med blant andre Norsk institutt for bioøkonomi - NIBIO, tester han ut ny teknologi og dyrking av jordbær i drivhus. Ved siden av bedre kontroll med klima og sjukdom, ønsker den allsidige nordtrønderen å utvide sesongen. Men han tester ut jordbær i lukket drivhus fremfor enkle plasttunneler.

Tunnel mer miljøvennlig

- Stadig flere dyrker i tunnel, også i Trøndelag, sier seniorforsker Rolf Nestby i NIBIO. I store produsentland som Spania og England dyrkes over 90 prosent av alle jordbær i tunnel. Rolf Nestby har lenge ivret for at en større del av norsk produksjon også kommer under tak. I tillegg til lengre sesong, større avlinger og jevnere kvalitet, kan bærene også produseres mer miljøvennlig, mener Nestby.

-Tunneler og eventuelt veksthus gir mer stabilt klima uten tilfeldig nedbør. Det betyr mindre problemer med gråskimmelsopp.  Antall sprøytinger mot gråskimmel kan reduseres fra normalt 4-5 på friland til to eller færre, sier Rolf Nestby. Sjøl mener produsent John Erling Westerhus å kunne produsere helt uten kjemiske plantevernmidler i veksthus.

 

Luftig åker mot gråskimmel

Mens soppangrep har ødelagt mer enn halvparten av jordbæravlingene i Agder og Rogaland, er meldingene lengre nord at jordbærprodusentene har kommet mye bedre fra det.

 – Men i enkelte år med mye regn kan gråskimmel redusere avlingene med 20 -30 prosent også her, sier Westerhus. Han er opptatt av å ha «luftige åkre» for å holde gråskimmelsoppen i sjakk.

- Jeg planter enkeltrader med ekstra stor avstand, og vil ha åpne arealer der vinden får godt tak. Det gir raskere opptørking etter regn, og dermed redusert risiko for gråskimmel, sier John Erling Westerhus. I tillegg skifter han felt ofte, og dyrker raigras på arealet i hvileårene.

Kun ett sprøytemiddel

Samtidig er forskerne bekymret for utviklingen der sprøytemidler får redusert virkning på grunn av resistens. I dag er det bare ett godkjent middel i Norge hvor det ikke er påvist resistens mot gråskimmelsopp.

- Det begrenser muligheten for dyrkerne. Integrert plantevern med god dyrkingsteknikk, inkludert riktig sprøyting, blir dermed enda viktigere, sier seniorforsker Arne Stensvand i NIBIO.

Gråskimmelsopp kan angripe jordbær, bringebær, eple og søtkirsebær og mange andre vekster. Det finnes smitte i de fleste jordbærfelt, men tørre planter begrenser spredning og infeksjon. Derfor er regntak eller tunneler det sikreste tiltaket for å unngå større angrep, mener Stensvand.

Fremtid i veksthus?

Selv om de fleste tenker tunnel, går John Erling Westerhus et skritt videre og prøver jordbær i et mindre veksthus. Det betyr et helt lukket system hvor en kan regulere klima fullt ut, og det første innsettet ble høstet 24. april i år.

- I Trøndelag kan vi ikke regne med noen merpris på tunnelbær.  Det vil komme samtidig med sesongtoppen på Østlandet. Sjøl om det blir større investeringer, betyr det mye å komme utenom sesong. I tillegg kan vi høste tre til fire ganger gjennom året i veksthus. Det mener den allsidige bonden i Utøy i Nord-Trøndelag, som ønsker å ha 'Korona' som hovedsort også i veksthuset.  Her testes også andre sorter sammen men ny dyrkingsteknikk.

John Erling Westerhus er en av produsentene som gjennom et NIBIO-prosjekt prøver ut både dyrkingssystemer og sensorteknikk.  Her logger sensorene både vanninnhold, temperatur og ledetall i dyrkingsmediet (kokosfiber) som igjen skal gi optimal vekst og kvalitet.