Kickstarter jordbærsesongen i tunnel

- Ja det er målet vårt, sier forsker Anita Sønsteby i NIBIO. Hun leder et nytt prosjekt der både produsenter, veiledere og salgsledd har gått sammen for å teste og utvikle dyrkingsteknikken. For bærdyrkere flest er frilandsprodusenter, der himmelen er tak og sesongen blir prisgitt vær og vind.

– Dyrking i plasttunnel gir bedre kontroll med økte og mer stabile avlinger. Grossistene ønsker også større forutsigbarhet i leveransene, påpeker Sønsteby.

Men tunneldyrking betyr også at agronomer må bli litt mer gartnere, og ta i bruk kunnskap fra veksthusproduksjon. Nettopp det er en viktig del av prosjektet, og derfor skal produsenter og veiledere møtes ofte for å utveksle erfaringer. 

Importplanter utvider sesong

- Åpningen for å importere planter gir oss nye muligheter, ikke minst for tidlig produksjon. Men det norske klimaet er ganske forskjellig fra lengre sør i Europa, og vi må prøve oss frem med plantestørrelser og sorter. Det sier Sondre Austein i Larvik, jordbærprodusent i fjerde generasjon, og vertskap for den første samlingen.    

Austein gård i Brunlanes har dyrket jordbær siden 1934. I dag dyrkes rundt 200 dekar på friland, i tillegg til noe bringebær og 600 dekar hvete. Men Austein er opptatt av å være tidlig på markedet, og ønsket å utnytte muligheten da det ble åpnet for import av jordbærplanter i 2015. Foreløpig har han 20 dekar i tunnel. Halvparten er tidligsorter som etter høsting i mai skal erstattes med nye planter for å ta en ny avling på høsten.

Sondre Austein er fornøyd med kvaliteten på de importerte plantene. Men overgangen fra friland til tunnel og nytt dyrkingssystem (substratsystem) er vanskelig, og avlingene bør bli større.

- Nå skal vi få dreisen på denne produksjonen før vi utvider mer, sier Austein. Men målet er å ha mer produksjon under tak for å ha en jevnere produksjon og kunne strekke sesongen.

Stabile avlinger og mindre sjukdom

Bærproduksjon på friland er en risikosport. Avlingene varierer mye fra år til år, og for eksempel kan Gartnerhallen vise til en toppavling i 2015 med nesten en halvering året etter.

Derfor er både de og Bama ivrig på å få mer bær i tunnel og deltar i prosjektet.  En annen fordel er redusert sjukdomspress. Mye nedbør gir ofte problemer med sopp på friland, som igjen krever sprøyting. 

- Regn og gråskimmel fikk mye oppmerksomhet i 2016, forteller Anita Sønsteby. Økt resistens og færre tilgjengelige plantevernmidler er også en utfordring på friland. Det fireårige prosjektet håper å legge grunnlaget for at kjemiske plantevernmidler kan reduseres med over 70 prosent i forhold til friland.

Et eksempel er å bruke ultrafiolett (UV) lys til bekjempelse av gråskimmel. Samtidig skal det utvikles et konsept for å behandle småplanter av jordbær med vanndamp.

Tett oppfølging

- Vi skal hjelpe dyrkerne til å få styring og kontroll på produksjonen i tunnel, sier forsker Anita Sønsteby. NIBIO og NLR utvikla styringssystemer med registrering/logging som de må følge opp. Det skal gi grunnlaget for optimal plantevekst i ulike utviklingsfaser. Bærkvalitet og avlingspotensiale skal undersøkes i feltforsøk.

- Tunnelproduksjon koster, og skal en investere i slike anlegg må det gi lønnsomhet, påpeker Sønsteby. Derfor skal en av rådgiverne underveis beregne økonomien i denne type produksjon.

- Det er stor frafall av produsenter og volumet går ned, medgir jordbærbonden i Brunlanes. Det kan substratproduksjon og tunneldyrking gjøre noe med. Men vi blir neppe flere produsenter, mener Sondre Austein, som likevel ser positivt på mulighetene for norsk frukt og bær. Markedet er økende, noe som dessverre dekkes av import. Men vi kan bøte litt på det, ved å utvide sesongen og selge over en lengre periode, håper Austein.