Det artsrike kulturlandskapet

Hele 685 ulike arter, 29 prosent av artene på rødlista, påvirkes negativt av at kulturlandskapet gror igjen. Naturtypene her er viktige for mange utrydningstruede arter som på grunn av utbygginger, gjengroing eller intensivert landbruksdrift, har vanskelig for å finne andre naturlige leveområder. Dersom vi slutter å skjøtte kulturlandskapet kan derfor flere av disse artene i verste fall bli utryddet. 

Det biologiske mangfoldet i kulturlandskapet er viktig av mange årsaker. Blant annet er landbruket avhengig av den naturlige genbanken i slåttemarka. Den gir utgangspunkt for videreutvikling av klimatilpassede fôrplanter. Her vokser flere urter som karve og oregano (bergmynte) fritt, i tillegg til noen medisinplanter, som for eksempel revebjelle, som benyttes i hjertemedisin.

Om kystlyngheia gror igjen mister vi det gjenkjennelige kystlandskapet, samt viktige bruksegenskaper til øybeite. I hekkeperioden er også en rekke fuglearter avhengige av det åpne landskapet. Gjengroing vil derfor gjøre noe med artssammensetningen og fuglebestandene som normalt har hekket på kysten. Produksjon av lynghonning vil også bli mer begrenset.

Økosystem er sårbart, og forskerne har ikke full oversikt over alle konsekvensene om enkeltarter forsvinner. Om én plante blir borte kan det hende det ikke skjer så mye. Eller det kan være den arten som gjør at hele økosystemet kollapser.

Å sikre de gjenværende slåtteengene, kystlyngheiene og andre trua kulturlandskapstyper, er viktig om vi vil ta vare på det biologiske mangfoldet som er tilknyttet vår kulturhistorie. Kulturlandskapsforskerne i NIBIO samarbeider med forvaltere, bønder og grunneiere for å utforme gode og lokalt tilpassede skjøtselsplaner gjennom Miljødirektoratets handlingsplanarbeid for de trua naturtypene.