Naturens karakterbok

Naturindeks for Norge beskrivelser utviklingen av biologisk mangfold i de store økosystemene; hav, kyst, ferskvann, åpent lavland, skog, våtmark og fjell. Indeksen gir også kunnskap om hvordan mennesker påvirker naturen, for eksempel gjennom jordbruk, skogbruk eller veiutbygginger. Det gjør det mulig for forvaltningen å iverksette målrettede tiltak basert på kunnskap om problemområdene.

Hvert økosystem får en «karakter» i form av en verdi fra 0 til 1. Verdien 1 gis når naturen er mer eller mindre uberørt av menneskelig påvirkning. Desto nærmere 0 verdien er, desto mer ødelagt er økosystemet. Indeksverdiene i 2014 var høyest i ferskvann (0,75) og de marine økosystemene (0,62-0,72), og lavest for skog (0,37) og åpent lavland (0,47).

For å komme frem til disse verdiene har forskerne brukt over 300 indikatorer. Det vil si noe i naturen som kan telles, måles eller beregnes, og som er viktig i sitt økosystem. Det kan for eksempel være dyr eller trær.

Forsker Line Johansen ved NIBIO, har vært med i ekspertgruppen for økosystemet åpent lavland, som fikk den laveste verdien i 2014. Johansen påpeker at det er et resultat av endret arealbruk.

– Siden 1950 har det vært en endring i jordbruket fra ekstensive driftsmetoder til mer intensive og effektive metoder for matproduksjon. Dette påvirker det biologiske mangfoldet negativt. På den andre siden er mange gårder nedlagt og store arealer med åpent lavland er brakklagt og gror igjen.

Et annet formål med naturindeksen er å avdekke hvor det er behov for mer kunnskap for å vurdere utviklingen av biologisk mangfold.

– Det mangler kunnskap om hvor stor andel av arealene som nå gror igjen, som har blitt gjødslet eller av andre grunner endret, og om hastigheten på disse endringsprosessene, sier Johansen.