Bevaring gjennom bruk er bedre enn bare bevaring

Intensivering av jordbruket og endring i bruk av landarealer er to av de største truslene mot biologisk mangfold for mat og landbruk. Dette er ikke noe nytt, men det kanskje færre er klar over er den gjensidige avhengigheten mellom tradisjonell mat- og landbruksproduksjon og det ville biologiske mangfoldet. 

Jordlevende organismer og pollinatorer er eksempler på arter som er viktige bidragsytere i landbruket. Det er her de har sitt naturlige leveområde. Likevel har vi lite kunnskap om de ulike artenes status og hvordan dette biologiske mangfoldet best skal forvaltes. Dette er problemstillinger som angår både miljø- og landbrukssektoren.

Bevaring gjennom bruk er bedre enn bare bevaring

Norsk genressurssenter ved NIBIO publiserte nylig rapporten «Bevaring gjennom bruk er bedre enn bare bevaring, Nasjonal rapport om biologisk mangfold for mat og landbruk». Rapporten presenterer status og trender for et bredt spekter av biologisk mangfold, alt fra husdyr, skogtrær, kulturplanter og fiskeri til kantvegetasjon, akvatiske organismer og mikroorganismer som på en eller annen måte er viktig i norsk mat- og landbruksproduksjon. 

Norske husdyr av storfe, gris, sau og geit har i all hovedsak sitt opphav i Norge og det drives et bærekraftig avlsarbeid som ivaretar det genetiske mangfoldet. Norsk husdyravl har suksess på det internasjonale eksportmarkedet. Planteforedlings­programmene i Norge har på den annen side minket de siste tiårene, samtidig som det fokuseres mer på kommersielle sorter. Vi har i dag foredlingsprogram for havre, bygg, hvete og grovfôr, som f.eks. kløver. Derimot finnes det ikke foredlingsprogram for verken grønnsaker eller protein- og oljevekster, og vi er avhengige av å importere såvarer av disse i dag. 

Importerte sorter er ikke tilpasset våre vekstforhold da de er utviklet under sydligere breddegrader med kortere lysdager og lengre vekstsesong om sommeren. Dette betyr at importerte sorter ikke trives optimalt og igjen ikke gir så god avling som sorter utviklet i Norge kunne ha gitt.

Assosiert mangfold i skog uendret

Rapporten har mest fokus på det såkalte assosierte biologiske mangfoldet, det vil si arter som på ulike måter støtter opp om landbrukets økosystemer. Et eksempel er arter som er assosiert til skogøkosystemet. Et spennende funn i rapporten er at status for truede eller nær truede rødlistearter i skog ikke har forverret seg mellom 2006 og 2010. Dette kan ha sin årsak i at skogbruket de siste årene har iverksatt enkle tiltak for å redusere virkningen av skogbruket på miljøet. Dette er tiltak som å la striper med skog stå igjen mot dammer, innsjøer, myrer og elver, samt å etterlate frittstående trær og stubber ved hogst. 

Den norske rapporten er skrevet på oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet. Den er en del av en internasjonal dugnad som skal ende opp med en global statusrapport om biologisk mangfold for mat og landbruk. FNs organisasjon for mat og landbruk (FAO) har invitert sine medlemsland til å skrive nasjonale rapporter og planen er at den globale rapporten skal publiseres i slutten av 2018. Foreløpig er det 71 land som har skrevet tilsvarende nasjonale rapporter.

Forslag til oppfølgingstiltak

Rapporten favner et bredt tema og påpeker mange interessante funn og forslag til oppfølgingstiltak. En vurdering av behovet for et nasjonalt overvåkingsprogram for jordlevende biologisk mangfold, tiltak for å øke bruken av gamle plantesorter og husdyrraser og en utredning om hvilke pollinatorer som bør prioriteres i studier om deres funksjon er noen av forslagene til videre nasjonalt arbeid innen bevaring og bærekraftig bruk av biologisk mangfold for mat og landbruk. 

Norske erfaringer deles internasjonalt

I forbindelse med et møte i FAOs Kommisjonen for genetiske ressurser i Roma nylig, arrangerte Norsk genressurssenter et seminar der mange land og organisasjoner deltok og utvekslet erfaringer og resultater fra arbeidet med de nasjonale rapportene. Der kom det fram at endring i bruk av landarealer også i et internasjonalt perspektiv er en av de største truslene mot landbrukets biologiske mangfold, der krig og utbygging kan være et større problem enn gjengroing som vi har mye fokus på her hjemme. Videre har arbeidet med rapporten blitt en møteplass for landbruket og miljøforvaltningen, der felles mål og bekymringer er delt. Denne erkjennelsen er et godt utgangspunkt for videre samarbeid mellom to sektorer som ofte har stått langt fra hverandre i arbeidet for bevaring og bærekraftig bruk av biologisk mangfold for mat og landbruk.

 I januar 2017 arrangerte Norsk genressurssenter og NIBIO seminaret «Mangfold gir muligheter - biologisk mangfold for mat og landbruk», som presenterte funn og utfordringer videre fra den norske rapporten.