Status for biologisk mangfold i Norge

Figur 11 cropped.jpg

Foto: Per Vesterbukt.

Hvordan har norsk natur utviklet seg siden 1990? Det skal Naturindeks for Norge gi svar på.

Det finnes mye og god informasjon om bestandsutviklingen for ulike arter i norsk natur og kulturlandskap. Naturindeks for Norge gjør det likevel enklere å gi en oversikt over den samlede utviklingen. Her sammenfattes informasjon fra flere forskjellige datakilder og hensikten er å gi en helhetlig beskrivelse av utviklingen for biologisk mangfold i Norge.

24. november lanseres andre utgave av Naturindeks for Norge, og Miljødirektoratet inviterer til lanseringsseminar. Det vil bli en møteplass hvor Norges fremste fageksperter presenterer tilstanden for det biologiske mangfoldet i de store økosystemene. Blant de inviterte er forskere i NIBIO som har bidratt med fagkunnskap til flere av økosystemene i naturindeksen.

 

Begrense konsekvensene av menneskelige inngrep

I tillegg til å gi en oversikt over status og utviklingen for biologisk mangfold i Norge, gir naturindeksen kunnskap om effekten av menneskelig påvirkning på naturmangfoldet. I overkant av 300 indikatorer er valgt ut som representative for de store økosystemene hav, kyst, ferskvann, åpent lavland, skog, våtmark og fjell.  Indikatorene representere bestander av en rekke arter, viktige ressurser for artene eller tilstander for naturtyper. Ved å studere utviklingen av disse kan vi få en pekepinn på om vi er nærmere målet om å begrense tapet av artsmangfoldet.

Naturindeksen gir informasjon hvilken betydning ulike former for påvirkning har på ulike arter. Det gjør det mulig for forvaltningen å iverksette målrettede tiltak basert på kunnskap om problemområdene.

 

Verdisetter påvirkningen på økosystemene

Som utgangspunkt for vurderingen av økosystemene, sammenligner man dagens nivå med en referansetilstand som er ansett som svært god for det biologiske mangfoldet i det enkelte økosystem. Indikatorene i økosystemene vurderes på en verdiskala som strekker seg fra ødelagte økosystemer med verdi 0, til referansetilstanden med verdi 1. Det er en helhetlig verdisetting det enkelte økosystemet, ikke for enkeltartene. Det kan altså være store forskjeller innen et økosystem og enkeltindikatorer kan ha hatt en negativ utvikling selv om utviklingen for økosystemet som helhet har vært positivt.

Figur 111b kystlynghei_cropped.jpg
Kystlynghei inngår i økosystemet lavland. Foto: Line Johansen, NIBIO.

Lavest verdier for skog og åpent lavland

Forskerne i NIBIO har blant annet sett på økosystemene skog og åpent lavland, som består av naturtypene semi-naturlig eng, semi-naturlig strandeng, kystlynghei, boreal hei og naturlig åpen mark under skoggrensen.

Skog og åpent lavland har de laveste verdiene i Naturindeks for Norge (henholdsvis 0,37 og 0,47).

- Hovedårsaken til de lave verdiene er endringer i arealbruk, sier Line Johansen, NIBIO.

Johansen har vært med i ekspertgruppen for økosystemet åpent lavland. Hun forklarer de lave verdiene med at det biologiske mangfoldet i åpent lavland er et resultat av ulike driftsmetoder.

- Siden 1950 har det vært en endring i jordbruket fra ekstensive driftsmetoder til mere intensive og effektive metoder for matproduksjon som blant annet inkluderer tilførsel av kunstgjødsel og oppdyrking av areal. Dette påvirker det biologiske mangfoldet negativt. På den andre siden er mange gårder nedlagt og store arealer med åpent lavland er brakklagt og gror igjen.

Figur 113 gjengroing_cropped.jpg
Gjengroing endrer og reduserer artsmangfoldet i åpent lavland. Foto: Line Johansen, NIBIO.

Mangler kunnskap om arealendringene

Et annet formål med naturindeksen er å avdekke hvor det er et pressende behov for mer kunnskap for å vurdere utviklingen av biologisk mangfold. Gjengroing endrer og reduserer artsmangfoldet og truer gjenværende blant annet arealer av semi-naturlig eng og kystlynghei.

- Det mangler kunnskap hvor stor andel av arealene som nå gror igjen, som har blitt gjødslet eller av andre grunner endret, og om hastigheten på disse endringsprosessene, sier Johansen.

Johansen vil legge frem resultatene fra arbeidet med økosystemet åpent lavland på lanseringsseminaret for Naturindeks for Norge. Seniorforsker Ken Olaf Storaunet (NIBIO) er også invitert til å presenter arbeidet rettet mot økosystemet skog.

KONTAKTPERSON
Naturindeks for Norge

Naturindeks for Norge publiseres hvert 5 år. Miljødirektoratet leder arbeidet på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet. Forskere og eksperter fra hele landet er involvert i utviklingen av indeksen.

 

Relaterte lenker: Naturindeks for Norge 2010

Det lanseres en ny innsynsløsning for Naturindeks for Norge 24. november, som inneholder resultater, datagrunnlag og bakgrunnsinformasjon: www.naturindeks.no.

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.

Publikasjoner

Til dokument

Sammendrag

Rapporten gir et faglig grunnlag for en helhetlig overvåkning av kulturmarkseng i Norge. Den er basert på to utviklingsprosjekter "Naturindeks: videreutvikling av kunnskapsgrunnlaget for åpent lavland mot 2015" og "Naturindeks: helhetlig overvåkning av åpent lavland "2010-2012. I tillegg er fem andre relevante prosjekter inkludert i rapporten for at den skal inneholde et mest mulig oppdatert kunnskapsnivå.