Helhetlig tilnærming til arktisk klimaregnskap

De naturlige vekstforholdene i Nord-Norge kan føre til høyere utslipp av klimagasser fra jordbruk. Hovedvekt på drøvtyggerproduksjon, spredte arealer, lavere avlingspotensial og mye dyrka myr er viktige årsaker.

NLR-rådgiver Are Johansen jobber blant annet med klimarådgivning til nordnorske bønder. Han erfarer at mange av bøndene i Nord-Norge opplever klimafokuset som demotiverende på grunn av mye negativ omtale og få muligheter til å gjøre endringer. Bøndenes tilbakemeldinger førte til at NLR-rådgiveren kontaktet NIBIO i 2020. Slik oppstod forprosjektet «Arktisk klimaregnskap».

Prosjektet tar utgangspunkt i de nasjonale føringene om at jordbruket i Nord-Norge skal opprettholdes og styrkes, samtidig som det skal kuttes i klimagassutslipp. Forsker Dorothee Kolberg har vært prosjektleder for «Arktisk klimaregnskap» hos NIBIO.

– Vi har blant annet sett på hvordan driftsforholdene i nord kan bli bedre hensyntatt i beregninger av klimagassutslipp ved å ta i bruk arealdata fra vegetasjons- og jordkartlegging. Mye av det vi beskriver i prosjektet har stor overføringsverdi til andre deler av landet også, forklarer hun.

Prosjektet foreslår å bruke en totrinns-modell i klimaarbeidet. Trinn én retter søkelyset mot hvilke produksjoner det er mulig å satse på i lys av nasjonale behov og målsetninger. Deretter defineres et mulighetsrom for hvert enkelt gårdsbruk som utgangspunkt for planleggingen av en mer klimavennlig produksjon.

– På et gårdsbruk egnet for drøvtyggerproduksjon med mye myrjord, vil det være færre muligheter for å redusere utslipp. Andre gårdsbruk kan ha mulighet for å gjøre mer, forklarer Kolberg.