Fremtiden ser lys ut for arktisk matproduksjon

I store deler av verden er jordbruket truet av klimaendringer, noe som også gir seg utslag på den globale matsikkerheten.

Lenger nord ser fremtiden lysere ut. Dette til tross for at ustabile vinterforhold og økte nedbørsmengder om høsten kan skape utfordringer. I arktiske strøk vil høyere temperaturer og en lengre vekstsesong gi nye muligheter når det gjelder mat- og grovfôrproduksjon.

Lyse somre og varmere vintre

Det naturlige lyset nord for polarsirkelen gir spesielle vekstforhold for plantene som vokser der. Lav sol, lange perioder med lys og fraværet av mørke netter om våren og i sommermånedene påvirker veksten og metabolismen til plantene på særegent vis.

– Midnattssola gjør at plantene som dyrkes ved høye breddegrader utvikler seg raskere enn lenger sør, forklarer NIBIO-forsker Jørgen Mølmann.

– Økt temperatur som følge av global oppvarming, er forventet å føre til tidligere snøsmelting og tining av jorda om våren. Dette vil trolig føre til at vekstsesongen blir lengre i Arktis, med mest vekst i mai og juni når lyset er på sitt beste.

For Nord-Norge viser framskrivninger at temperaturøkningen vil være størst om vinteren og mindre betydningsfull i vekstsesongen. Noen kystområder kan forvente en gjennomsnittstemperatur over 0 °C om vinteren mot år 2100, mens gjennomsnittet i arktiske innlandsområder vil stige til rett under frysepunktet.

– Varmere og våtere vintre gjør vinteren kortere og forlenger vekstsesongen, noe som gir muligheter. Blant annet vil en lengre vekstsesong kunne gi større avlinger med flere innhøstinger, og muligheten til å dyrke nye, mer produktive sorter og arter, sier Sigridur Dalmannsdottir fra NIBIO. Ifølge studier hun og Mølmann har gjort, kan det bli mulig å dyrke flerårig raigras, høstkorn for fôrproduksjon, nye sorter av engbelgfrukter og andre ettårige arter.

– Lengre vekstsesong betyr også lengre beitesesong, noe som kan føre til mer beiteproduksjon, legger Dalmannsdottir til.

– Alt i alt kan vi trygt si at arktiske strøk har et betydelig potensial for å bli et viktig område for fremtidig matproduksjon.

Økt risiko for avlingsskader

Med nye muligheter, følger også nye utfordringer. Mildere og mer ustabile vintre øker risikoen for at plantene blir mer mottakelige for skader som er vanligere lenger sør. Klimaendringene kan også føre til at nye skadedyr introduseres til regionen, det samme vil gjelde for ugress og ulike plante- og dyresykdommer. Andre utfordringer som kan bli aktuelle, er økt nedbør på høsten og vinterskader på avlingene. Dette kan påvirke plantenes herdighet negativt.

– I hvilken grad dette vil være et problem, avhenger av flere forhold, for eksempel jordtype, topografi og lokale klimaforhold, sier Dalmannsdottir.

– Det vi vet, er at mer nedbør og våtere jordforhold om høsten vil gjøre visse oppgaver vanskeligere for den arktiske bonden. Dette kan for eksempel gjelde jordbearbeiding og innhøsting av poteter og grønnsaker.

Betydningen av god jordhelse

Bøndene i nord må være forberedt på problemer knyttet til jordpakking og drenering. I tillegg kan det bli tørkeutfordringer hvis snødekket på åkeren forsvinner for tidlig. Hvordan økt matproduksjon i regionen vil påvirke jorda, er også noe man må se nærmere på.

Ifølge en studie utført av NIBIO i 2022, er grøntprodusentene i Arktis opptatt av å få mer dokumentert kunnskap om tiltak som kan gi bedre jordhelse. Dette for å dempe de negative effektene av intensivt landbruk i områder som påvirkes av klimaendringene.

– Jordbruket i nordområdene vil også ha mer forskningsbasert kunnskap om artsmangfoldet i arktisk jordbruk og hvordan ulike jordorganismer fungerer sammen, sier NIBIO-forsker Frøydis Gillund.

– Bøndene ønsker å vite hvilken effekt det vil ha å tilsette ulike former for organisk materiale til jorda, for eksempel kompost. De vil også lære mer om metoder for brakklegging, vekselbruk, dekkvekster og samdyrking. Jordarbeidingsteknikker som ikke skader jordhelsa, er det også stor interesse for.

Det finnes flere relativt enkle tiltak som kan forbedre jordhelsa og gjøre jorda mer motstandsdyktig mot klimaendringer. Disse tiltakene krever imidlertid lokal tilpasning etter forholdene der de skal iverksettes.

Jordbrukspolitikk og samfunnsøkonomisk utvikling spiller en viktig rolle

Lokalt tilpassede og målrettede tiltak er én ting, men økonomiske, politiske og sosiale rammer påvirker også bøndenes evne til tilpasning. I 2011 gjennomførte Sigridur Dalmannsdottir og Ingrid Kvalvik en tverrfaglig studie for å kartlegge nordnorske bønders sårbarhet overfor klimaendringer. De fant ut at bønder i de tre nordligste fylkene i Norge var sårbare for klimaendringer, hovedsakelig fordi et endret klima kom i tillegg til den allerede vanskelige situasjonen de befinner seg i med tanke på norsk jordbrukspolitikk og den generelle samfunnsøkonomiske utviklingen.

– Studien vår avslørte at nord-norske bønder har stor tilpasningsevne når det gjelder vær- og økologiske utfordringer, for eksempel knyttet til det å ta i bruk ny teknologi. Bøndene vi snakket med var også mer enn villige til å benytte seg av mulighetene som et mer gunstig klima gir, forteller Dalmannsdottir.

Det som imidlertid er utfordrende, er utviklingen mot et mer effektivt jordbruk som kan ha negativ innvirkning på bondens økonomi. I tillegg kan eksterne forhold som svingninger i markedet, og sosiale og økonomiske endringer på samfunnsnivå, påvirke bøndenes tilpasningsevne.

– Strukturelle endringer i jordbrukssektoren kan være til hinder for måten bonden tilpasser sin produksjonsform til et endret klima. For eksempel er tungt landbruksutstyr, som er et resultat av større gårder og mer leid areal, mindre egnet for våtere forhold på grunn av økt fare for jordpakkingsskader. Hvis bøndene i nord skal imøtekomme kravene om et mer effektivt jordbruk, kan det bidra til å redusere deres evne til å tilpasse seg et fremtidig våtere vær om høsten, sier Dalmannsdottir.

Arktisk landbruk kan bidra til økt global matsikkerhet

Konsekvensene av mer landbruk i Norges arktiske strøk er forventet å variere både innad i og mellom kommunene. De vil derfor kreve individuelle tilpasningsstrategier. De fleste av disse strategiene vil sannsynligvis ha et agronomisk grunnlag som bøndene klarer å håndtere, slik at de kan dra nytte av den lengre vekstperioden som sammenfaller med midnattssola som gir 24 timers daglig fotosyntese.

– I lys av den globale situasjonen når det gjelder klimaendringer og matsikkerhet, mener vi det er viktig å se mot Nord-Norge, der virkningene forventes å være mer positive enn lengre sør, sier Marianne Vileid Uleberg ved NIBIOs Senter for arktisk landbruk.

– Nordområdene kan og bør ta en større del av matproduksjonen i fremtiden, samtidig som vi sikrer en bærekraftig utnyttelse av våre naturressurser.

Dr. Dalmannsdottir er enig.

– Vi kan velge å se på dette fra et større perspektiv enn bare Norge - mulighetene kan heller sees fra et sirkumpolart perspektiv. Områder i nord som for øyeblikket ikke er tilgjengelige for landbruksproduksjon, kan bli det i fremtiden, sier hun.