Helhetlig tilnærming og arealdata kan forbedre arktisk klimaregnskap

Gjennom Parisavtalen har Norge forpliktet seg til å halvere klimagassutslippene innen 2023 og jordbrukssektoren skal ta sin del. I dag står jordbruket for ni prosent av Norges totale utslipp. Nord-Norge har imidlertid særskilte driftsforhold som slår uheldig ut i klimasammenheng og dermed også i klimaregnskapene.

Are Johansen er rådgiver i Norsk Landbruksrådgiving (NLR Nord-Norge). Han jobber blant annet med klimarådgivning til nordnorske bønder.

- De naturlige vekstforholdene i nord gjør at en stor del av jordbruksarealet egner seg best for grasproduksjon til ku, sau og geit. Drøvtyggernes fordøyelse slipper ut mye metangass. I tillegg ligger jordbruksarealene i nord ofte spredt, noe som fører til mye kjøring og dermed mer utslipp, forteller Johansen.

- Kort vekstsesong gir lavere avlinger og ofte høyere utslippstall per dekar enn områder med høyere avlingspotensial. Nord Norge har mye dyrka myr. Det fører også til høyere klimagassutslipp. I tillegg er lystgass fra husdyrgjødsel og kunstgjødsel på dårlig drenert jord viktige utslippskilder, forklarer NLR-rådgiveren.

Vil styrke arktisk landbruk, ikke trappe det ned

Den raskeste måten å oppnå utslippskutt på, er å trappe ned jordbruket i Nord-Norge, men regjeringen har gitt motsatt signal. 17 millioner kroner er avsatt for å styrke arktisk jordbruk. Midlene skal blant annet bidra til å motvirke nedlegging av flere gårdsbruk. Rådgiverne i NLR Nord-Norge erfarer at mange bønder er frustrert over motstridende mål og negativ omtale.

- Mye negativ oppmerksomhet rundt rødt kjøtt og utslipp fra drøvtyggerproduksjonen påvirker nordnorske bønder. Det er også en utfordring at mange av de klimatiltakene bøndene gjør ikke tas hensyn til i verktøyene som beregner klimagassutslipp. Resultatet er at mange bønder i Nord-Norge opplever klimafokuset som demotiverende, forteller rådgiver Johansen.

Bøndenes tilbakemeldinger førte til at NLR-rådgiveren kontaktet NIBIO i 2020. Slik oppstod forprosjektet «Arktisk klimaregnskap». Prosjektet tar utgangspunkt i de nasjonale føringene om at jordbruket i Nord-Norge skal opprettholdes og styrkes samtidig som det skal kuttes i klimagassutslipp. Resultatet er en rapport som beskriver spesielle utfordringer for klimaarbeidet i nord, muligheter i kartdata om jord og vegetasjon og kunnskapsbehovet.

En tilnærming i to trinn

Dorothee Kolberg er forsker og har vært prosjektleder for «Arktisk klimaregnskap» hos NIBIO. Hun legger vekt på at FNs mål for bærekraftig jordbruk handler om mer enn klimagasser.

- Gjennom prosjektet «Arktisk klimaregnskap» foreslår vi derfor en totrinnstilnærming, forteller Kolberg.

- Første trinn tar utgangspunkt i nasjonale hensyn og bærekraftsmål. Matsikkerhet, kulturlandskap, bosetting, økonomi og sosiale forhold, i tillegg til klimagassutslipp, står sentralt på dette trinnet, forklarer hun.

Ved hjelp av ulike arealdata som viser jordforhold, klima og beitekvalitet, er det mulig å finne ut hvilke produksjoner bøndene kan satse på ut fra en helhetlig forståelse av nasjonale behov. En slik analyse kan vise hvor det er mulig å dyrke matvekster og hvilke arealer som heller bør benyttes til produksjon av kjøtt og melk.

- Etter en mer overordnet vurdering i trinn én, handler trinn to om å redusere klimagassutslippene mest mulig på hvert enkelt gårdsbruk; det vil si å utnytte handlingsrommet på hver enkelt gård. På et gårdsbruk egnet for drøvtyggerproduksjon med mye myrjord, vil det være færre muligheter for å redusere utslipp. Andre gårdsbruk kan ha mulighet for å gjøre mer, forklarer Kolberg.

- Trinn to skjer i samarbeid mellom rådgivere og bønder, utdyper hun.

Nasjonale beregningsverktøy møter nordnorske driftsforhold

Et av de viktigste verktøyene som benyttes i jordbrukets klimaarbeid i dag er Landbrukets klimakalkulator. På kommunenivå benyttes Miljødirektoratets kommunale klimagassregnskap. Disse modellene viser størrelsen av klimagassutslipp på henholdsvis gårdsnivå eller kommunenivå, og gir et utgangspunkt for å vurdere tiltak for utslippsreduksjon.

- Konklusjonen fra forprosjektet vårt er at disse beregningsmodellene bare i liten grad tar hensyn til lokale forhold i Nord-Norge, forteller Kolberg.

- Vi har derfor sett på hvordan de spesielle driftsforholdene i nord kan bli bedre hensyntatt ved å ta i bruk arealdata fra vegetasjons- og jordkartlegging. Den nye tilnærmingen har blitt prøvd ut i Vestvågøy kommune og på fem ulike testbruk. Mye av det vi beskriver i prosjektet har imidlertid stor overføringsverdi til andre deler av landet også, forklarer hun.

Jordkartlegging gir bedre datagrunnlag

NIBIO har gjennomført jordkartlegging på litt over halvparten av landets jordbruksarealer. I Nord-Norge er 15 % av fulldyrka og overflatedyrka jordbruksareal kartlagt. Kartleggingen viser blant annet om det er myrjord eller mineraljord og om jorda er selvdrenert eller ikke.

- Disse jordegenskapene er viktige i klimasammenheng. Myrjord har et høyt innhold av karbon. Når en myr blir drenert og dyrket opp, kommer det oksygen til, og mye karbon blir omdannet til CO₂. I tillegg er det målt høye utslipp av lystgass fra myrjord, forteller Kolberg.

- Når det gjelder myrjord, er det dessuten viktig å velge rett dreneringsmetode. Omgraving innebærer at man bruker gravemaskin for å hente opp mineraljord fra undergrunnen og legger den oppå myra. Denne dreneringsmetoden forventes å gi mindre klimagassutslipp enn andre metoder, fortsetter forskeren.

Omgraving er en mulighet i grunne myrer og undersøkes nå i et eget prosjekt der NIBIO er med. Prosjektet har også sett på eldre litteratur som viser at nedbrytningshastigheten varierer mye mellom ulike typer myrjord. Det er mulig å hente fram eldre data og supplere med nye undersøkelser for å få riktigere utslippsberegninger fra myrjord.

- Også på dårlig drenert mineraljord kan bonden gjøre tiltak. Grøfting har god effekt på reduksjon av lystgassutslipp, opplyser Kolberg.

I dag blir effekten av drenering ikke tatt med i modellene som beregner klimagassutslipp fra jordbruk. Det er utfordrende å tallfeste utslippsreduksjonen som bedre drenering fører med seg. Prosjektet «Arktisk klimaregnskap» foreslår at viktige tiltak som vi vet har effekt, blir bedre synliggjort, uavhengig av om de kan tas inn i beregningsmodellene eller ikke.

- Det er viktig at bøndene får anerkjennelse for gjennomførte tiltak og at myndighetene fortsetter å stimulere til dette, understreker Kolberg.

Utmarksbeite og karbonopptak

Nord-Norge har store utmarksbeiter av veldig god kvalitet. Forskning fra utlandet viser at beiting i utmark kan øke opptaket av klimagasser. Avdelingsleder i NIBIO, Finn-Arne Haugen, er hovedansvarlig for vegetasjonskartlegging i NIBIO. Han ønsker mer forskning på karbonopptak i utmarksbeiter under norske forhold.

- Utmarksbeitene i Nord-Norge har kvaliteter som gjør at de sannsynligvis binder mye karbon. Så snart det foreligger norske feltmålinger av effekten beitedyra kan ha for karbonlagring i ulike typer vegetasjon, vil målingene kunne kobles til data fra vegetasjonskartlegginga og beitelaga. Da vil vi kunne få mer korrekt informasjon om opptak og utslipp av klimagasser fra nordnorsk jordbruk, sier Haugen.

- I deler av Nord-Norge ligger mye utmarksbeite i områder der gjengroing ville føre til uproduktiv eller lavproduktiv skog. I slike områder vil beiting mest sannsynlig være mer positivt for klimaet enn om arealene vokste til med skog, men også her trengs det mer forskning, avslutter han.

Ved hjelp av utenlandske tall kan man beregne summen av utslipp og opptak på testbrukene, inkludert karbonlagring forårsaket av beiting i utmark. Da blir beregnet utslipp (utslipp minus opptak) redusert med 2 – 22 % på gårdsnivå. For hele Vestvågøy kommune ville beregnet utslipp fra jordbruk reduseres med 14 %.

Gårdens handlingsrom som utgangspunkt

Mulighetene til å kutte utslipp varierer mye fra gårdsbruk til gårdsbruk. Derfor er det viktig å ta utgangspunkt i driftsforholdene på hver enkelt gård.  Rådgiverne fra Norsk Landbruksrådgivning vektlegger dette i sin klimarådgivning.

- Å sammenlikne ulike produksjoner eller ulike naturgitte forhold med hverandre, blir irrelevant fordi handlingsrommet til hver enkelt bonde er begrenset av gårdens ressursgrunnlag, understreker Johansen.

- For eksempel er ulikt jordsmonn, særlig andel organisk jord, noe den enkelte bonde ikke kan påvirke. Samtidig gir det enorme utslag i utslippsberegningene. Det viktigste er at hvert gårdsbruk prøver å optimalisere sin egen drift uten å bli sammenliknet med andre, avslutter NLR-rådgiveren.

Forbedringsforslag

En viktig oppgave i forprosjektet «Arktisk klimaregnskap» har vært å peke på kunnskapsbehov og komme med forslag til forbedringer. Det er ønskelig at mer av den informasjonen som finnes om myrarealer kan gjøres tilgjengelig og bli innlemmet i beregningsmodellene. I tillegg er det store kunnskapshull når det gjelder utslipp fra dyrka myr relatert til oppdyrkingsmetode, drift og klima.

- Det er også behov for landsdekkende jordsmonnkartlegging på jordbruksareal og landsdekkende vegetasjonskartlegging av utmarksbeiter. Vi ser mange muligheter for å ta inn flere momenter i det kommunale klimagassregnskapet og i Landbrukets klimakalkulator, men vi trenger mer kunnskap, avslutter NIBIO-forskeren.