Stadig færre viper i jordbrukslandskapet

Vipa er en av våre kjente og kjære trekkfugler. I Sør-Norge ankommer den gjerne alt i februar eller tidlig i mars. Noen kan overvintre i milde vintre.

– Opprinnelig var vipa knyttet til næringsrike strandenger, forklarer NIBIO-forsker Christian Pedersen. Men siden starten av 1900-tallet har arten spredt seg innover og nordover i landet og fins i dag særlig i eller nær åker, eng og beitemark.

Pedersen har hatt ansvar for en fersk rapport med data fra 2000-2017 som viser bestandsutvikling og utbredelse for sju fuglearter som hekker i det norske jordbrukslandskapet.

– I denne perioden ble vipa registrert hekkende på 61 av våre 130 overvåkingsflater. Regelmessig hekking ble kun registrert på åtte prosent av flatene, sier han.

Den norske vipebestanden har gått ned med 75 prosent de siste 15-20 årene. Pedersen antar at det i dag fins mellom 7 500 og 10 000 hekkende par. Arten er sterkt truet, ifølge den norske rødlista.

 Årsakene til nedgangen er alt fra mer effektiv jordbruksdrift med færre hekkemuligheter og bruk av giftstoffer som reduserer mattilgangen, til vipejakt i sør-europeiske overvintringsområder.

– Vi kan ikke løse alle vipas utfordringer, men vi kan bidra til å sikre gode forhold på hekkeplassene her hjemme, sier NIBIO-forskeren, og nevner noen:

• Merke hekkeområder for å unngå og kjøre over reir og unger. Vipa er sårbar for maskinell slått og tresking fordi den hekker på jordbruksareal i drift.
• Vente med å så til alt areal om høsten siden vipa gjerne legger reiret rett på bakken i en vårsådd åker.
• Etablere «vipestriper». Bøndene gis tilskudd for å pløye opp en sone nær et innmarksbeite slik at fuglene får et område der de kan være i fred.