Mat eller boliger - en gammel uløst konflikt

Det er ikke tilfeldig at byene våre ligger der de ligger. De vokste fram der fruktbar jord, hav og elver ga mat og muligheter.

Byer og befolkning vokste sakte til slutten av 1800-tallet. Av og til måtte et jorde vike for bygninger. Så kom industrialiseringen. Fabrikker og boliger ble bygget. Byene vokste. Bynær matproduksjon ble mindre viktig. Moderne jordbruk ga billigere matproduksjon på mindre areal. Mer mat ble importert.  

Bare en rest av fortidens fruktbare jorder fins fortsatt i byene. Likevel er andelen matjord i tettstedsnære områder ti ganger høyere enn for landet samlet. Det gir utfordringer.

Den høye andelen av bynære jordbruksareal fører ofte til konflikter om jorda skal brukes til matproduksjon eller andre samfunnsformål. Fra 1950-tallet har omtrent én million dekar dyrka og dyrkbar jord blitt til boliger, veier og næringsområder i Norge. Mest jord forsvinner rundt byene.

Forsker Linda Aune-Lundberg har studert de bynære jordbruksarealene:

– I perioden 2004-2015 ble 12 prosent jordbruksareal i tettstedene bygd ned i Norge. Halvparten av all nedbygd matjord lå innen én kilometer fra tettsted. Ingen jordbruksareal er så utsatt for nedbygging som de inneklemte arealene i tettstedene.

Rundt byer og tettsteder er hele 34 prosent jordbruksareal, mens landet samlet har tre prosent. To tredjedeler bynært jordbruksareal ligger som øyer klemt mellom veier og bebyggelse. En stor del er matjord av høy kvalitet.

– Vi har bare tre prosent jordbruksareal, og ikke mye jord som kan dyrkes opp. Den dyrkbare jorda er dessuten ofte mindre gunstig for matproduksjon enn jorda vi allerede dyrker på. Tallene viser at den bynære matjorda er ekstra utsatt.