Hopp til hovedinnholdet

Hvor lenge vil lerka juble høyt i sky?

34-54-Sanglerke_Marton Berntsen[CCBY-SA4.0]

Foto: Marton Berntsen [CC BY-SA 4.0 (https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0)]

Når trekkfuglene er tilbake og sanglerka jubler over åkeren, er likevel er ikke alt som det skal være. Mange fuglearter i jordbrukslandskapet sliter med lave bestander. Heldigvis er trenden mulig å snu.

Europa har mistet mer enn 420 millioner hekkefugler siste tretti år. Artene i jordbrukslandskapet har det særlig vanskelig.

– Vår overvåking av jordbrukets kulturlandskap, 3Q, viser de samme trendene, sier forsker Christian Pedersen. I Norge er antall viper på få tiår redusert med 75 prosent. Også bestandene av for eksempel storspove, sanglerke, gulspurv og buskskvett går til dels kraftig tilbake.

– I 20 år har vi fulgt med på endringer i landskapsarealene og hvordan de påvirker biologisk mangfold. Nedgang i kulturlandskapsfuglenes bestand og utbredelse indikerer at jordbruket ikke er bærekraftig.

Sammenhengen mellom et variert jordbrukslandskap og antall hekkende fuglearter er tydelig. Variasjonen i Norges landskap er viktig for mange arter. Jordbrukslandskapet er leveområde for mange trekkfugler. For dem er Norge selve «kjærlighetslandet» og der de formerer seg. Selv om vi har lite jordbruksareal, har vi et landskap som bufrer utfordringene fuglene møter ellers i Europa.

EU setter nå inn massive tiltak for å styrke sine fuglebestander. I påvente av at disse får effekt, har Norge og nordiske naboland en viktig rolle å spille.

Tiltak i jordbrukslandskapet bør være så enkle at alle kan ta dem i bruk. Dessuten må støtteordningene innrettes mer direkte mot fugl og insekter.

Norge må gjøre det enklere for bøndene å gjøre de riktige tingene, mener forskeren. Hensynsfull slått, usådde åkerflekker og åkerdammer er eksempler på gode tiltak.

– Mange tiltak virker positivt for mange arter samtidig. En god plan kan dermed gagne ulike arter og det biologiske mangfoldet generelt, sier Pedersen.

 

Formål

Dokumentere tilstand og endring i norsk jordbrukslandskap

Finansiering: Landbruks- og matdepartementet