Jordsmonnskartlegging for en grønnere økonomi

– For første gang kan vi si noe om egenskapene til jorda på alt norsk jordbruksareal. Fra Agder til Finnmark er jordkvaliteten dokumentert og stedfestet, sier Siri Svendgård-Stokke som leder jordsmonnkartleggingen.

Kartleggingen er gjort som en utvalgsundersøkelse som gir et representativt estimat for jordsmonnet rundt i landet.

Den nye kunnskapen belyser viktige forutsetninger for at jordbruksproduksjonen kan øke i framtidens bioøkonomi.

Skal jordbruksproduksjonen øke vesentlig, kreves større arealer. Kunnskap om jorda som er mest utsatt, gir grunnlag for informerte arealvalg.

– Det er nettopp slik kunnskap vi har lagt fram, forteller Svendgård-Stokke: 

Antagelsen om at mest jord bygges ned der det er best jord blir bekreftet. Østlandsfylkene topper nedbyggingsstatistikken sammen med Rogaland og Trøndelag. I samme område er landets viktigste kornområder. Her viser kartleggingen at andelen svært god jordkvalitet er størst.

Regjeringens arbeid med innstramming av jordvernpolitikken er viktig for å opprettholde de beste jordbruksarealene, så de kan bidra til bioøkonomiens vekst. 

Økt produksjon krever at jorda drives på en måte som gir gode avlinger uten å skade miljøet. Drenering er kanskje det viktigste enkelttiltaket en bonde kan gjøre for å nå dette målet.

– Våre undersøkinger viser at 53 prosent av landets dyrka jord er avhengig av dreneringstiltak. Nå vet vi hvor mye av jorda som trenger drenering, og hvor i landet behovet er størst, sier Svendgård-Stokke.

Jordsmonnstatistikken for Norge viser altså jordas muligheter og begrensninger. Den gir et faglig fundament for beslutninger basert på regionale forhold, og den legger til rette for at jordbrukspolitikken i større grad kan tilpasses ulike deler av landet.