Jordsmonnkart 2.0 – oppgradert og mer brukervennlig

Jordsmonnkart og matjord har en god del til felles. De kommer i ulike farger og de benyttes til mange ulike formål. Men kanskje aller viktigst: Det vi ser er et resultat av kompliserte prosesser som bare få kjenner til. Plantene, som vi ser på overflaten, er et resultat av et univers av interaksjoner under bakken. Jordsmonnkart er et resultat av kompleks databehandling av data fra NIBIOs jordsmonndatabase.

Over flere år har denne databasen blitt oppgradert slik at den skal være lettere å bruke. Tett samarbeid mellom jordeksperter og teknologer i NIBIO har gitt resultater. Nå er hovedjobben ferdig og det får positive konsekvenser for alle som bruker jordsmonndata og jordsmonnkart.

– Først og fremst fører oppgraderingen til at alle jordsmonnkartlagte kommuner nå får tilgang til de samme temakartene – når prosessen er helt ferdigstilt, forteller Siri Svendgård Stokke. Hun er avdelingsleder for jordkartlegging i NIBIO og det er hun som har ledet arbeidet.

– Hele 27 temakart ble publisert på jordsmonnfanen på Kilden allerede 31. mai i år. Alle disse med utgangspunkt i den oppgraderte jordsmonnbasen – produsert på lik måte for alle kommuner, uavhengig av årstall for utført jordkartlegging, forteller prosjektlederen fornøyd.

Jordsmonnkart i ny drakt

En erfaren bruker av jordsmonnkartene vil også legge merke til andre endringer. Noen kart har endret navn og noen kart er ikke tilgjengelige lenger. Flere kart har fått nye klassenavn og farger. Noen kart har også endret innhold. Det gjelder for eksempel kartet som nå heter «Naturlige dreneringsforhold» og kartet «Dominerende tekstur i overflatesjikt».

– Vi har forsøkt å gjøre kartinformasjonen enda mer forståelig og beskrivende for brukerne våre. Det håper jeg vi har lykkes med, forklarer Svendgård-Stokke.

Jordsmonnfanen kan også by på et helt rykende ferskt kart.

– Kartet «Forstyrrelser utover vanlig jordarbeiding/grøfting» viser om jorda har vært planert, påfylt, omgravd eller profilert, fortsetter Svendgård-Stokke.  

– Dette er informasjon som har ligget i databasen vår i mange år. Tidligere ble kun bakkeplanerte arealer vist som et eget temakart, forklarer hun.

Arealene i også dette kartet får tildelt klasse i henhold til hvordan jordkartleggeren har tolket jordsmonn og areal. Der jordkartleggeren selv kan observere forstyrrelser i jordsmonnet, registreres disse. Kartet er ikke laget på bakgrunn av informasjon fra grunneiere eller forvaltning.

Oppdaterte kart for Jordkvalitet og Jordegenskaper (tidligere Jordressursklasser) er ikke klare ennå. Dette gjør at kommuner som ble kartlagt i 2020 og 2021 ikke vil få tilgang på disse kartene i en overgangsperiode. Oppdaterte erosjonsrisikokart blir heller ikke tilgjengelige før årets søknadsomgang for RMP. Det fører til at mange av kommunene som er jordsmonnkartlagt etter 2011 må vente ett år til før de kan benytte erosjonsrisikokart i søknadsprosessen for regionale miljøtilskudd. Målet er at alle kart skal være tilgjengelige for alle jordkartlagte kommuner før utgangen av 2022.

Jordsmonndatabasen

Oppgradering av selve jordsmonndatabasen har imidlertid vært den største jobben. I over førti år har jordkartleggere samlet inn informasjon om jordsmonnets egenskaper på den dyrkede jorda. De har blant annet registrert om det er sandjord eller leirjord, om jorda viser tegn til å ha vært vannmettet eller ikke, og om den har høyt innhold av organisk materiale.

Ved hjelp av et taksonomisk system for jordsmonn, har svarene blitt møysommelig registrert og lagt til i den voksende databasen. Våren 2022 omfattet jordsmonndatabasen hele 627 035 ulike kartfigurer og tallet øker stadig ettersom nye arealer kartlegges.

Gjennom disse førti årene har det flere ganger vært nødvendig å justere på metodikken og effektivisere prosesser. En slik effektivisering av kartleggingsmetodikken ble gjennomført i 2012. En konsekvens var imidlertid at informasjonen ble registrert på en annen måte enn før. Dermed kunne ikke nylig kartlagte kommuner få produsert alle temakart. Det har tatt flere år å «oversette» jordsmonndataene slik at alle data foreligger på samme format og med samme taksonomiske benevnelser.

– Det har vært en formidabel jobb å oversette hele databasen til ett og samme «språk», forklarer Siri Svendgård-Stokke.

– Resultatet er at vi nå har en moderne og framtidsrettet base som er enkel og grei å bruke.  

Ansvaret for selve jordsmonndatabasen ligger hos NIBIOs Geomatikk avdeling. De har også ansvaret for programmeringen som kreves for at jordsmonndataene kan bli tilgjengelige som temakart på Kilden.

– Det at vi nå har en ensartet database for alt jordsmonnkartlagt areal i Norge letter også arbeidet vårt, forteller Ingvild Nystuen, avdelingsleder for NIBIOs geomatikkavdeling.

– Den nye databasen gjør det enklere både for oss og andre som ønsker å bruke jordsmonndata i prosjekter og utredningsarbeid. Dette tror vi vil komme samfunnet til nytte i årene som kommer, avslutter hun.

Jordsmonndata har blitt mer og mer ettertraktet etter som samfunnet etterlyser økt kunnskap for å sikre en bærekraftig bruk av naturressursene våre. Endringene som er gjort vil gjøre at jordsmonndataene kan få enda større anvendelse, både i arealplanlegging, miljøarbeid, klimatilpasning, agronomi og forskning.