Varsku for vestlandsk raudkolle

I 2015 ble det registrert en nedgang på fem prosent i antall avlsdyr. Det hviler en stor oppgave på de 139 kyrne og deres eiere for å føre vestlandsraudkollas gener videre og sørge for en økning i antall dyr.

Årlig publiserer Norsk genressurssenter oppdaterte tall for de bevaringsverdige storferasene. Rapporten for 2015 inneholder også tall som viser utviklinga over fem år.

Hovedtrenden i siste femårsperiode er økning. Kjøttfeproduksjonen rekrutterer flest nye brukere, men antall melkebesetninger øker også. I arbeidet med å sikre de bevaringsverdige rasene for ettertida, er antall avlskyr er en viktig indikator å følge.

– Telemarkfeet er i 2015 kommet over den magiske grensa på 300 hunndyr, og har sammen med østlandsk rødkolle gått fra status «kritisk truet» til «truet,» forteller Nina Sæther som leder Norsk genressurssenter.

Kategoriene er bestemt av FAO, FNs organisasjon for mat og landbruk. For å rykke opp i neste kategori, som er ‘sårbar’, må en bikke 3000 hunndyr.

Av de seks norske bevaringsverdige storferasene, regnes dølafe og vestlandsk raudkolle som kritisk truet, mens telemarkfe, sidet trønderfe og nordlandsfe, vestlandsk fjordfe og østlandsk rødkolle regnes som truet.

– Genetisk mangfold er en viktig forutsetning for seleksjon, sier Sæther. Har vi ikke variasjon, så har vi heller ikke mulighet til å velge ut de beste egenskapene.

– Vi vet ikke i dag hvilke egenskaper vi trenger i morgen. Kanskje har vi bruk for små kyr som klarer seg godt på bratte utmarksbeiter på Vestlandet? Som klarer seg uten soyaimport, og likevel produserer melk med høyt osteutbytte.