Lav konsentrasjon glyfosat i norsk vannmiljø

Potensielle negative miljøkonsekvenser fra utbredt bruk av glyfosat har vært diskutert i senere år. Nå vurderer EU om ugrasmidlet skal utfases.

En ny rapport fra NIBIO belyser sammenhenger mellom miljøkonsentrasjoner av glyfosat i nedbørfelt og faktorer som påvirker konsentrasjonene, som værforhold, drifts- og sprøytepraksis. Studien er fokusert på to nedbørfelt i det nasjonale overvåkingsprogrammet JOVA i periodene 1997-2000/2001 og 2016-2018, hvor kornproduksjon dominerer og det årlig er brukt glyfosat i ugrasbekjempingen,

– Gjennom JOVA har vi nå over 25 år med data fra felt. Det betyr at vi har datagrunnlag for å kunne si noe om nivåene over lange tidsperioder, sier Marianne Stenrød, avdelingsleder ved NIBIO.

– Det vi så var at det ikke var høye konsentrasjoner å snakke om i vannmiljøet, men lave konsentrasjoner som antas å ikke ha noen negative effekter i miljøet, sier Stenrød.

Hun forteller at skjebne og transport av glyfosat i miljøet også er undersøkt i flere forskningsprosjekter de seneste årene.

Hovedfunnene er at glyfosat har lenger persistens i norsk miljø enn tidligere antatt og at stoffet blir funnet i de fleste vannprøver som blir analysert i jordbruksområder hvor det er jevnlig bruk av midlet på større areal. Men også disse påviste konsentrasjonene er i hovedsak lave.

Mer kontrollerte forsøk med avrenning og utlekking av glyfosat fra ulike korndyrkingspraksiser er gjennomført ved Kjelle videregående skole i perioden 2014-2018.

Men også her er altså nivåene lave sett i forhold til giftigheten av plantevernmidlet i vannmiljø.

– Dagens praksis utgjør derfor ikke en fare for vannmiljøet, konkluderer Stenrød.