Norsk jordbruk trenger alternativer til glyfosat

erfl-20200416-100649

I Norge brukes glyfosat til bekjemping av kveke og andre ugras. Som oftest sprøytes midlet ut etter at kornet er høstet. Spesielt i forbindelse med redusert jordarbeiding er det behov for kjemisk ugrasbekjempelse. Foto: Erling Fløistad.

Kveke og annet rotugras er et stort problem både for gras- og kornprodusenter. Sprøyting med glyfosat er ofte løsningen, men EU vurderer nå om ugrasmidlet skal utfases. Samtidig undersøker NIBIO mulige tiltak som kan bidra til å erstatte eller redusere bruken av glyfosat.

Glyfosat er det mest brukte plantevernmidlet både i Norge og på verdensbasis. Men det er sterke signaler fra Europa om at midlet vil bli faset ut i løpet av de nærmeste årene. I 2017 ble glyfosat godkjent for fem nye år til ut 2022. Det har imidlertid vært store diskusjoner om dette ugrasmiddelet skal få fornyet godkjenning videre. Dersom glyfosat fases ut frykter man at det kan få store negative konsekvenser for jordbruk og matproduksjon.

erfl-20200922-122435.jpg
Kirsten Tørresen og Einar Strand på markdag ved NIBIO på Ås. I bakgrunnen den horisontale rotskjæreren utviklet av Kverneland. Foto: Erling Fløistad.

Utfasing i mange land

I Norge brukes glyfosat til bekjemping av kveke og andre ugras. Som oftest sprøytes midlet ut etter at kornet er høstet. Spesielt i forbindelse med redusert jordarbeiding er det behov for kjemisk ugrasbekjempelse. For bekjempelse av kveke i korn har man ingen gode kjemiske alternativer, da alternative preparater har mer kortvarig effekt.

- Flere jordbruksnasjoner i Europa er på vei til å forby virkestoffet glyfosat. I Tyskland blir det trolig innført forbud fra slutten av 2023 og redusert bruk fra 2020. I land som Østerrike og Luxemburg er det nå et forbud mot ugrasmidlet. Også Frankrike har til hensikt å fase ut glyfosat innen 2023, sier Kirsten Semb Tørresen, forsker ved NIBIO.  Hun vil ikke spekulere i hva utfallet vil bli i EU.

- Men det kan komme et forbud. Glyfosat har en viktig rolle i norsk landbruk og norsk matproduksjon. Hvis glyfosat fases ut vil det trolig bli et større problem for avlingsnivået i korn enn i grasmark, sier hun.

 

Finne alternativer

Tørresen er en av flere forskere ved NIBIO som i mange år har jobbet med å kartlegge og innhente relevant kunnskap om hvilke ikke-kjemiske og kjemiske alternativer til glyfosat som vi kan bruke for å opprettholde matproduksjonen i korn og grasmark under norske forhold.

- I prosjektet «Utprøving og informasjon om alternativer til glyfosat i korn», finansiert av Handlingsplan for bærekraftig bruk av plantevernmidler, har NIBIO i samarbeid med Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og Norsk landbruksrådgiving (NLR), undersøkt mekaniske alternativer til glyfosat og hvordan man kan redusere bruken ved å bruke beslutningsstøtteverktøyet VIPS-Ugras. Dette prosjektet er nå i ferd med å bli avsluttet.

Tørresen forteller at NIBIO og NMBU også er norske partnere i det europeiske prosjektet «AC/DC-weeds», som har som målsetting å utvikle metoder for bærekraftig kontroll av rotugras som kveke, åkerdylle og åkertistel i landbruket.

- Målet er å redusere behovet for intensiv jordarbeiding, som pløying, og å finne alternativer til bruk av ugrasmiddelet glyfosat. Nye metoder for bærekraftig kontroll av rotugras krever at en kombinerer flere typer av både forebyggende og direkte bekjempingstiltak, sier Tørresen. Hun forteller at kunnskap fra denne forskningen vil bli formidlet til viktige målgrupper som rådgivere, bønder og andre relevante mottakere.

erfl-20200416-090053-1.jpg
For alle lokaliteter inngår forsøksfaktorene pløying, fangvekster og ny type jordarbeidingsredskap. Foto: Erling Fløistad.

Nye jordarbeidingsmetoder

Prosjektet fokuserer på nye jordarbeidingsmetoder med minst mulig pløying og økt bruk av konkurransesterke kulturplanter. Relatert til dette ble det i vekstsesongen 2019 etablert en omfattende forsøksserie i Tyskland, Finland og Norge ledet av professor Lars Olav Brandsæter fra NMBU der NIBIO også er med. Forsøkene skal gå til 2021.

- For alle lokaliteter inngår forsøksfaktorene pløying, bruk av fangvekster og ny type jordarbeidingsredskap. Vi har i samarbeid med Kverneland utviklet en prototype av horisontal rotskjærer. Bruk av andre typer lovende jordarbeidingsredskap som Kvik-Up og Kvick-Finn harver, enten alene eller i kombinasjon med rotskjæring, inngår også i forsøkene, forklarer Brandsæter.

- På enkelte forsøksfelt gjøres det også forsøk med pussing/kutting og bruk av organiske syrer som pelargonsyre som et alternativ til glyfosat, legger Tørresen til. Disse spesialforsøkene er ledet av NIBIO og er designet i forhold til sentrale kunnskapshull for henholdsvis kveke, åkerdylle og åkertistel.

- Disse artene har ulike biologiske og økologiske egenskaper og vi gjennomgår og systematiserer publisert og mindre tilgjengelig litteratur på biologi, økologi og effekt av tiltak som konkurranse og forstyrring av overjordiske og underjordiske plantedeler. Vi vil senere identifisere andre sentrale «kunnskapshull» og gjennomføre nye forsøk for ny utfyllende kunnskap, forteller Tørresen.

 

Noen lovende resultater

Mekaniske tiltak mot kveke kan gjøres både høst og vår, men det er viktig å vurdere behovet. Dette gjelder spesielt om høsten fordi jorda blir mer utsatt for tap av næringsstoffer om den bearbeides, sier Tørresen. Målet med harving mot kveke er å kutte jordstenglene når kveka har 3-4 blader. Da er plantene svakest.

- Når stenglene deles opp, stimulerer det de små stengelbitene til å sette lysskudd og bruker dermed opp det vesle de har av næring og taper i konkurransen med en eventuell dekkvekst.

- Vi har ganske lovende resultater fra forsøkene - også på åkertistel, sier Brandsæter. En større utfordring er åkerdylle.

Ifølge forskeren viser andre resultater at dyp pløying på våren kan være effektivt mot rotugras.

- Vi så en 50 % reduksjon. Men det er mer effektivt om våren enn om høsten, legger han til.

 

Trenger mer forskning

Ved bortfall av glyfosat vil det være viktig å ta tofrøblada kulturer inn i vekstskiftet der grasugras kan bekjempes med kjemiske midler eller radrensing, sier Tørresen.

- Vi tror bruken av glyfosat kan reduseres mye ved å bruke glyfosat mer optimalt, dvs. å sprøyte under gunstige forhold og til riktig tid og å tilpasse dosen til ugrasartene, været og størrelsen på ugraset. Ettersom kveke ofte opptrer flekkvis i åkeren, vil det ha stor effekt å ta i bruk presisjonssprøyting for å redusere forbruket av glyfosat. I Norge er dette aktuelt for kveke i moden byggåker og ugras i stubbåker, forklarer NIBIO-forskeren.

Som alternativ til glyfosat er plogen og andre mekaniske metoder viktige. Redusert jordarbeiding uten bruk av plog vil per i dag være vanskelig uten glyfosat, mener Tørresen.

For å opprettholde norsk matproduksjon med redusert eller ingen tilgang til glyfosat, er det behov for mer forskning og utvikling rundt de ulike alternativene. Både når det gjelder ugraseffekt, miljøeffekter, kostnader, andre sideeffekter, kombinasjonsmuligheter og bruk i vekstskifte, avslutter hun.

KONTAKTPERSON
Plantehelseaaret2020-logo-V-wb.gif
Fakta om glyfosat i Norge

I 1974 ble glyfosat godkjent i Norge. Bruken i stubbåker ble raskt den viktigste metoden for bekjempelse av kveke.

Stoffet tas opp gjennom blader og stengler og transporteres systemisk rundt i planter. Etter 1 til 2 uker vil de fleste planter som treffes av stoffet visne og dø. Både røtter og stengler vil da visne bort.

Glyfosat er det aktive stoffet i kjemisk ugrasmidler som Roundup. Roundup ble utviklet av Monsanto og kom på markedet i 1974. Det var det eneste glyfosatpreparatet i 25 år. Etter at Monsanto sin patent på glyfosat gikk ut i år 2000 har det kommet en rekke andre konkurrerende midler på markedet som alle inneholder glyfosat.

I dag er det 14 glyfosatprodukter godkjent i Norge (9 yrkespreparater og 5 hobbypreparater med registreringsnummer hos Mattilsynet pr. 19.10.2020, www.mattilsynet.no), men ikke alle markedsføres. Prisen på glyfosatpreparatene har gått ned med årene.

AC/DC-Weeds

Målsetningen med prosjektet AC/DC-weeds er å utvikle metoder for bærekraftig kontroll av flerårig vandrende ugras (rotugras) som kveke, åkerdylle og åkertistel i landbruket. Målet er å redusere behovet for intensiv jordarbeiding som pløying og å finne alternativer til bruk av ugrasmiddelet glyfosat.

Nye metoder for bærekraftig kontroll av rotugras krever at en kombinerer flere typer av både forebyggende og direkte bekjempingstiltak. Kunnskap fra prosjektet vil formidles til viktige målgrupper som rådgivere, bønder og andre relevante mottakere. Rostock Universitet (Tyskland) ved Prof. Dr. Bärbel Gerowitt er prosjektkoordinator. NMBU ved Prof. Dr. Lars Olav Brandsæter administrerer aktiviteten i Norge.

erfl-20200416-085402.jpg
AC/DC-weeds fokuserer på nye jordarbeidingsmetoder med minst mulig pløying og bruk av konkurransesterke kulturplanter. Foto: Erling Fløistad.

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.

Publikasjoner

Sammendrag

Glyfosat er det mest brukte plantevernmidlet i Norge og på verdensbasis. Det har i de siste årene vært diskutert om dette ugrasmiddelet skulle få fornyet godkjenning. I 2017 ble glyfosat godkjent for fem nye år til 2022. Dersom glyfosat fases ut er en redd det vil få store negative konsekvenser for jordbruk og matproduksjon. Glyfosat brukes til å bekjempe ugras og andre uønska planter på dyrka og udyrka arealer. I jordbruket er glyfosat spesielt viktig for å begrense ugrasets avlingsreduserende effekt. I norsk jordbruk brukes glyfosat hovedsakelig til å bekjempe ugrasarten kveke i korndominerte omløp og ved fornying av grasmark. Ved redusert jordarbeiding er glyfosat viktig for bekjemping av flerårige og andre overvintrende ugras. Vi har i denne rapporten kartlagt kunnskap relevante for norske forhold på hvilke ikke-kjemiske og kjemiske alternativer til glyfosat som en har/kan få i framtida i korn og grasmark slik at matproduksjonen kan opprettholdes. Mekaniske tiltak som pløying og ulike former for jordarbeiding i stubben mot kveke og andre ugras, og radrensing i korn mot ugras generelt er viktige alternativer til glyfosat. Det er også noen nye redskapstyper (rotskjærere) som virker lovende i bekjemping av ugras. Videre så vil en god jord- og plantekultur med et godt vekstskifte bidra til å holde ugraset under kontroll. Per i dag fins det noen få kjemiske alternativer mot kveke i hvete, rughvete og rug og mot tofrøblada rotugras i korn. Det er andre kjemiske alternativer som kan undersøkes mer for bruk i stubbåker/til brakking av grasmark som for eksempel ulike organiske syrer og grasugrasmidler for tofrøblada kulturer........