Hopp til hovedinnholdet

Norges første CRISPR-matplante

3-34-Norges første CRISP Tage-detbeste-SED

Foto: Siri Elise Dybdal

Forskere ved NIBIO har lykkes med å lage Norges første genredigerte matplanter. Ved hjelp av CRISPR-metoden har forskerne genredigert jordbær for å gjøre dem mer motstandsdyktige.

Forsker Tage Thorstensen og hans team ved NIBIO har, som de første i Norge, lykkes i å bruke CRISPR-teknologi til å slå ut mottagelighetsgener i markjordbær. Dette er gener som gjør plantene mer sårbare for sykdom, spesielt soppsykdom.

CRISPR er en slags «gensaks» som kan fjerne, legge til eller bytte ut biter av DNA slik man ønsker, i alle typer levende organismer. Det er håp om at verktøyet kan være med å løse utfordringer knyttet til matsikkerhet, klima og bærekraft.

Thorstensen har jobbet med CRISPR både på salat og jordbær. Han forklarer at de i lang tid har jobbet med å utvikle et eget CRISPR-verktøy for jordbær, og før sommerferien kom «eureka-øyeblikket»:

– I planter må man ha spesielle plantevektorer for å få CRISPR-molekylene inn i plantecellene. Vi måtte tilpasse disse til jordbær og så måtte vi få disse CRISPR-verktøyene inn i jordbærcellene. Dette var den største flaskehalsen fordi jordbær er en langt vanskeligere plante å jobbe med enn andre modellplanter brukt i forskning. Men rett før sommeren fikk vi bekreftet at vi hadde fått det til. Det var et stort øyeblikk fordi det betydde at vi kunne gjøre et nøyaktig kutt i genet vi ønsket, sier Thorstensen.

Dette er første gang at hele planten er genredigert og at endringen kunne arves til neste generasjon.

– Dette er kunnskap vi kan bruke i større skala, på flere plantetyper og som kan komme norske bønder til gode. Slike planter vil kunne redusere sprøytemiddelbruken betraktelig, påpeker Thorstensen.

Dette vil gjøre produksjonen mer bærekraftig og lønnsom. Og lykkes forskerne med jordbær, kan de også gjøre det i potet, korn og andre planter.

 

Formål

Å bruke CRISPR i markjordbær til å slå ut mottagelighetsgener- gener som gjør plantene mer sårbare for sykdom.

Finansiering: Toppforsk – Norges forskninsgråd og Kunnskaps- og utviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet