Soppresistent salat med CRISPR-teknologi

erfl-20181129-150415

Arti Rai skal utføre den første genredigeringen av salatplanter i Norge i laboratoriet til NIBIO. Foto: Erling Fløistad.

Råtesopp kan gi store problemer i salatåkeren med ødelagte avlinger og økonomisk tap. Nå vil forskere ved NIBIO bruke genredigeringsteknologien CRISPR for å utvikle soppresistent isbergsalat.

I Norge omsettes det isbergsalat for omtrent 400 mill. kr i året. Rundt 35 % av denne salaten er produsert her i landet.

Storknolla råtesopp kan imidlertid være et stort problem i salatåkeren. I mange områder ødelegges 20-30 % av avlingene av denne soppen. Råtesopp bekjempes vanligvis med kjemiske soppmidler, men disse er ikke alltid effektive.

Nå jobber forskere ved NIBIO med genredigeringsteknologien CRISPR for å utvikle isbergsalat som er resistente mot sopp som storknolla råtesopp og gråskimmel, som et miljøvennlig alternativ til sprøytemidler.
 

Lager små mutasjoner i genene

Forskerne bruker CRISPR til å lage små mutasjoner i gener som man antar gjør plantene mottagelige mot soppangrep, slik at disse ikke lenger virker. Dette er gener som ligner på gener med denne funksjonen i andre planter.

- Når disse «mottagelighetsgenene» er slått ut, forventer vi at plantene er mer resistente mot soppangrep. I tillegg gjør vi egne analyser av hvilke gener som aktiveres eller slås av når salatplantene smittes med sopp, sier Tage Thorstensen, forsker ved NIBIO.

erfl-20180531-101042
Redigerte salatplanter skiller seg ikke fra vanlige salatplanter. Foto: Erling Fløistad.

Redigerte salatplanter skiller seg ikke fra vanlige planter

Ved å bruke spesielle dataprogrammer kan de beregne den antatte funksjonen til de ulike genene og dermed finne nye potensielle mottagelighetsgener. Så velges de mest lovende genene ut og blir redigert med CRISPR slik at de blir inaktive. De genredigerte plantene testes deretter for resistens mot soppsykdom for å sjekke om de er mer resistente enn ikke-redigert salat.

-Disse redigerte salatplantene vil ikke kunne skilles fra vanlige konvensjonelle planter utover den nye resistente egenskapen. De inneholder heller ikke genmateriale fra andre arter slik som tradisjonelle genmodifiserte planter, forklarer Thorstensen.

KONTAKTPERSON
Fakta om CRISPR

I tradisjonelt landbruk brukes i dag mange ulike foredlingsmetoder, blant annet kjemikalier og radioaktivitet, til å skape genetiske endringer (mutasjoner) som gir ulike versjoner av matplanter. 

I 2012 oppdaget forskere ved Umeå universitet i Sverige imidlertid en ny og mye mer effektiv metode for å redigere gener. CRISPR (Clustered Regularly-Interspaced Short Palindromic Repeats) er en spesialisert «gensaks» som gjør det mulig å klippe ut, sette inn eller korrigere gener eller biter av gener i planter, dyr, mennesker og mikroorganismer.

Med CRISPR kan forskerne gjøre små og nøyaktige endringer i akkurat de genene de måtte ønske. Så lenge forskerne ikke setter inn fremmed genmateriale, er det teknisk sett umulig å skille disse endringene fra en naturlig mutasjon.

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.