Kommer CRISPR-revolusjonen til Norge?

2018-09-27 22.01.11_cropped

Professor Stefan Jansson fra Umeå universitet og NIBIO-forsker Tage Thorstensen. Foto: Morten Günther.

Forskerne mener genredigeringsverktøyet CRISPR kan brukes til å løse mange store samfunnsutfordringer, blant annet innen matproduksjon. Hvis de får lov til å bruke det.

I tradisjonelt landbruk brukes i dag mange ulike foredlingsmetoder, blant annet kjemikalier og radioaktivitet, til å skape genetiske endringer (mutasjoner) som gir ulike versjoner av matplanter. Det meste av det vi finner i butikkhyllene kan ikke vokse vilt i naturen. Brokkoli var for eksempel opprinnelig hvit hodekål. Gjennom århundrene har bønder avlet frem ulike varianter av denne planten. Både brokkoli, blomkål, rosenkål, kålrabi og kål er varianter av hvit hodekål.

I 2012 oppdaget forskere ved Umeå universitet i Sverige imidlertid en ny og mye mer effektiv metode for å redigere gener. CRISPR (Clustered Regularly-Interspaced Short Palindromic Repeats) er en spesialisert «gensaks» som gjør det mulig å klippe ut, sette inn eller korrigere gener eller biter av gener i planter, dyr, mennesker og mikroorganismer. Metoden har blitt beskrevet som et vitenskapelig gjennombrudd som kan revolusjonere bioteknologien. Med CRISPR kan forskerne gjøre små og nøyaktige endringer i akkurat de genene de måtte ønske. Så lenge forskerne ikke setter inn fremmed genmateriale, er det teknisk sett umulig å skille disse endringene fra en naturlig mutasjon.

 

Fremme bærekraftig mat

CRISPR har potensiale til å løse sykdomsgåter og skape store fremskritt innen medisin og bærekraftig matproduksjon.

Med CRISPR kan  forskerne f.eks. gjøre matplanter mer robuste mot klimaendringer som tørke eller regn, gi plantene høyere næringsinnhold ogta ut gener som gjør plantene mottakelige for sykdommer - noe som igjen kan reduserer sprøytemiddelbruken. Dessuten kan CRISPR bl.a. bedre dyrevelferden og øke lønnsomheten i landbruket. Dette er endringer som i dag blir gjort gjennom mye mindre presise og mer tidkrevende foredlingsmetoder.

På papiret burde dette være gode nyheter for en verden der en av de store globale utfordringene er å sørge for bærekraftig mat til en raskt voksende befolkning. Men så enkelt er det altså ikke.

I land som USA og Canada er det vedtatt at genredigerte organismer (CRISPR-organismer) ikke skal reguleres særskilt, slik man gjør med «tradisjonell» genmodifisert mat (GMO). I Europa knytter det seg imidlertid stor uenighet til om denne teknologien skal kunne tas i bruk. Det store spørsmålet her er om CRISPR-organismer skal regnes som genmodisfiserte organismer eller ikke.

 

Vurdert som GMO av EU

Etter nøye vurdering kom EU-domstolen 25 juli i år frem til at planter utviklet ved hjelp av CRISPR skal klassifiseres som GMO - til stor skuffelse for mange europeiske forskere.

I vårt naboland Sverige bestemte myndighetene allerede i 2015 at CRISPR ikke skulle reguleres som GMO, så lenge nye gener ikke tilføres. Dette vil nå kanskje måtte omjusteres.

Professor Stefan Jansson fra Umeå universitet sier han tror svenske myndigheter tillot CRISPR ut ifra argumentet om at dersom to organismer er helt identiske, kan ikke den ene være forbudt.

Jansson forteller at det kom regler for foredling da vi fikk nye teknikker til avl for rundt 30 år siden.

- Samfunnet bestemte seg for at dette måtte reguleres. I dag brukes blant annet kreftfremkallende kjemikalier, stråling og proteiner i vekstforedlingen.

- Disse teknikkene regnes ikke som GMO, fortsetter Jansson. Men sorter som har blitt endret ved hjelp av genteknikk er regnet som GMO. Det er ironisk at tradisjonelle teknikker som er så usikre kan benyttes uten problemer.

20180927-RVPX7871
Torsdag 27 september arrangerte NIBIO CRISPR-debatt på Litteraturhuset i Oslo. Arrangementet var en del av Forskningsdagene. Foto: Ragnar Våga Pedersen.

Serverte CRISPR-brokkoli

Jansson skapte overskrifter i hele verden da han i 2016 ble den første i verden til å servere fettucini med egenprodusert CRISPR-brokkoli live på svensk radio. Under en CRISPR-debatt i regi av NIBIO på Litteraturhuset i Oslo i september, hadde Jansson med seg en CRISPR-redigert kål i kofferten.

- Den 24. juli var denne kålen ikke en GMO. Den 25. juli var den antakelig en GMO. Det ligger så mye i dette begrepet. Det er en absurd situasjon og absolutt ikke slik det burde være. Jeg tror de fleste innser at når man ikke kan skille den fra en annen kål, må også regelverket være det samme, argumenterte Jansson.

 

Må effektivisere gamle regler

Så hvorfor er genredigering så kontroversielt? Noen argumenterer med at CRISPR også har potensiale til å brukes til mindre gode formål, og lurer på hvor forsvarlig det er å forandre evolusjonen. Forskerne på sin side argumenterer med at dette kun er et mer presist verktøy enn de vi tidligere har hatt. Jansson poengterte også at om noen ønsker å bruke metoden på en skadelig måte ville de nok ikke søke om lov til dette uansett.

Anne-Ingeborg Myhr, direktør ved GenØk, Senter for biosikkerhet, sier de har ventet lenge på EU-avgjørelsen:

- Det har tatt lang tid, og for forskerne var det jo et vakuum på dette feltet. Nå er beslutningen tatt. Noen er skuffet, og noen er fornøyde.

Hun mener imidlertid at man nå uansett må gå inn og se på risikovurderingene i genteknologiloven som brukes i dag.

- Kålen her har ikke fått satt inn gener – så hvorfor skal den testes med gamle metoder for risikovurdering? Teknologien har gått langt fremover. De kravene vi bruker for risikovurderinger i dag er fra 1990-tallet. Vi må se på hvilke krav vi kan bruke og effektivisere disse, mener hun.

 

Gir store selskaper monopol

Tage Thorstensen, forsker innen bioteknologi ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), er en av flere norske forskere som har tatt i bruk CRISPR i forskningen. Han er involvert i et prosjekt som ser på hvordan man kan lage jordbær som er resistente mot gråskimmel. Thorstensen forteller at det er flere matrelaterte CRISPR-prosjekter på gang i Norge– blant annet steril oppdrettslaks, gris uten rånesmak og poteter som er resistente mot tørråte.

- Dette er ting som kunne bli til noe, men som nå vil få en mye lenger vei til markedet, sier Thorstensen, og legger til at han er svært skuffet over EUs avgjørelse:

- Jeg synes EU-domstolens avgjørelse er trist. To identiske planter skal vurderes ulikt på grunn av forskjellig teknologi. Med tradisjonelle metoder er tusenvis av gener endret, mens med genredigering er det bare ett eller to gener som er endret. De store selskapene jubler nå. Dette betyr at de kan fortsette å ha monopol i mange år fremover. Småselskaper kan bare glemme CRISPR. Det blir alt for dyrt. Dette er jo drepen på innovasjon, mener han.

COLOURBOX18773391_cropped2.jpg
Illustrasjon: www.colourbox.com

Må ha tillit fra forbrukerne

Ola Hedstein, leder for Norsk Landbrukssamvirke, stiller seg ikke nødvendigvis negativ til CRISPR, men trekker fram viktigheten av å ha tillit hos forbrukerne.

- Uten tillit fra forbrukerne er dette uaktuelt for oss, sa han i debatten på Litteraturhuset. Hedstein påpekte at han gjerne vil være med på samfunnsdebatt om genredigering. Han tror vi trenger å bli vant til temaet og få allmennkunnskap om hva CRISPR er og hva det kan brukes til.

Han påpekte også at matkriser som kugalskap i Europa har vært med å skape skepsis blant forbrukerne – og at måten GMO-teknologien har blitt brukt til nå, gjør at det har vært grunn til å være skeptisk.

- Men det kommer til å skje stadig nye ting innen genredigering og teknologi. Vi må bli flinkere å håndtere det sa Hedstein.

 

Bærekraftig

- Å skape noe bærekraftig må være nøkkelen, kommenterte Sigrid Bratlie, seniorrådgiver i Bioteknologirådet. Hun poengterte også at det er viktig å få oversikt over hvordan denne teknologien skal tas i bruk, og at vi da trenger god samfunnsdialog og åpenhet.

Bratlie tror også tillit er viktig, og at forbrukerne er mer positive til noen ting enn andre.

- Forbrukeren må vurdere hvordan dette kan bidra til en bærekraftig utvikling. Vi må ikke undervurdere forbrukerne, påpekte hun og viste til en forbrukerundersøkelse fra Royal Society i England, som tok for seg genredigering og ulik bruk av denne. Undersøkelsen viste at forbrukerne var mer positive til CRISPR om den skulle brukes til å øke dyrevelferden, enn om den ble tatt i bruk for å øke bøndenes profitt.

- Men forbrukerne vet ikke det de aldri får se, argumenterte Jansson.Det finnes vekster som er resistente mot alt, er glutenfrie osv., men de er forbudte. Det er som om du hadde en ny iPhone X, men kun kan selge Nokia fra 1993, sier han og legger til at forskerne hadde håpet å få vise fram hva som finnes.

Også Thorstensen mener forbrukeren er sentral, men han tror negativ omtale av GMO har hatt stor påvirkning. Til tross for at all dokumentasjon viser at det ikke er skadelig for helse og miljø.

- Dette at vi har et eget sett regler for GMO gjør det enda skumlere for forbrukerne. Dette bare fordi en spesiell teknologi er brukt i utviklingen. Vi må se på egenskapene, ikke nødvendigvis teknologien. Så lenge genredigerte sorter har en annen regulering, opprettholder vi forskjellsbehandlingen av identiske planter.

 

Gjør handel vanskelig

En annen dilemma som oppstår i kjølvannet av EUs avgjørelse er hvordan man kan drive internasjonal handel.

- Land som Brasil, Argentina og USA sier at det ikke er særskilt meldeplikt for CRISPR, men  EU sier det skal være det. Dermed blir det jo umulig å drive internasjonal handel med genredigerte sorter der det ikke er satt inn fremmed DNA. Det finnes jo ikke finnes metoder for å spore det, sier Jansson.

For eksempel vil det da være problematisk å importere korn fra USA, der det ikke er meldeplikt for genredigering, ettersom det da ikke kan spores at dette er CRISPR-korn.

- Det vil ikke være mulig å holde rede på om det man importerer skal regnes som GMO i Europa, kommenterte Umeå-professoren.

KONTAKTPERSON
- Den 24. juli var denne kålen ikke en GMO. Den 25. juli var den antakelig en GMO. Det ligger så mye i dette begrepet. Det er en absurd situasjon og absolutt ikke slik det burde være, sier professor Stefan Jansson. Her med NIBIO-forsker Tage Thorstensen. Foto: Morten Günther.
Metoder for arv og foredling

Tradisjonell avl

Genetisk variasjon er grunnlaget for all dyreavl og planteforedling. For organismer som formerer seg gjennom seksuell reproduksjon blir avkommet en genetisk blanding av foreldrene. Slik kan man målrettet kombinere gunstige egenskaper fra ulike individer. 

Mutagenese med stråling/kjemikalier

 Fra 1920-tallet har det blitt brukt stråling og kjemikalier for å skape mutasjoner med tanke på å oppnå ny genetisk variasjon i kulturplanter. Ved bruk av stråling og kjemikalier oppstår det mange, ofte hundre- eller tusenvis, av mutasjoner tilfeldige steder i arvestoffet. De fleste mutasjoner er enten skadelige eller har ingen effekt, men i blant kan det oppstå mutasjoner som gir ønskede egenskaper, som kan brukes i videre foredling. 

Tradisjonell GMO

De første metodene for genmodifisering, som ble utviklet på 1970- og 80-tallet, baserer seg på å sette hele gener inn i arvestoffet til en celle med ulike metoder. Felles for disse metodene er at genene blir tilfeldig plassert i arvestoffet. Det betyr at man ofte ikke har kontroll på hvor genene havner, eller hvor mange kopier som settes inn. Dette kan ha uforutsigbare effekter på cellen

 

Genredigering/CRISPR

Genredigering er en samlebetegnelse på genteknologier som tillater å gjøre målrettede endringer i arvestoffet til en organisme. Den genredigeringsmetoden som har hatt størst påvirkning på feltet de siste årene er CRISPR-teknologien. Med CRISPR kan man bestemme hvor i arvestoffet endringen skjer. Man er heller ikke begrenset til å sette inn nye gener, men kan også gjøre endringer på eksisterende gener. For eksempel kan man ta bort et gen man ikke ønsker, eller man kan bytte ut deler av et gen for å endre dets funksjon. Dette gir en mye større grad av kontroll og fleksibilitet.

 

Kilde: Bioteknologirådet

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.