God plantehelse stopper matsvinn på jordet

Med en voksende global befolkning og økt interesse for et plantebasert kosthold er god plantehelse et hett tema. FN utnevnte 2020 til det internasjonale plantehelseåret for å øke oppmerksomheten om viktigheten av god plantehelse. For plantevern er også vern om livet. God plantehelse bidrar til mindre sult, mindre fattigdom, bedre miljø og gir økonomisk utvikling i fattige deler av verden. 

– Alle planter har fiender som kan angripe direkte eller konkurrere med plantene om plassen deres. Gjør du ingenting på jordet vil mange vekster bli utkonkurrert av ugras, spist av skadegjørere eller vil bukke under på grunn av sopper, nematoder, virus og bakterier. Klarer vi ikke å holde fiendene unna, kan 60 til 70 prosent av produksjonen gå tapt, sier Arne Hermansen, divisjonsdirektør for bioteknologi og plantehelse ved NIBIO.  

– Tiltak kan forebygge angrep eller være direkte kjemisk eller biologisk bekjempelse av skadegjørere. Det kan også være mekaniske tiltak mot ugras med harv eller plog. Tiltakene kan redusere tapet ned mot 15 prosent. Bekjempelse på jordet er rett og slett et av de viktigste tiltakene vi har mot matsvinn, påpeker han.

Uten tiltak er det ugras som betyr mest for avlingsmengden. På verdensbasis er det beregnet at en i gjennomsnitt vil få 34 prosent reduksjon i avlinga dersom en ikke gjør tiltak mot ugras.

– Vi må fremme tiltak som hindrer transport av problemer over landegrensene. Vi har dessverre eksempler på at skadegjørere har fått spre seg, med store konsekvenser for avlinger, sier Hermansen.