God plantehelse stopper matsvinn på jordet

Visste du at uten vern mot plantefiender ville 60-70% av den potensielle matproduksjonen på verdens jorder kunne gå tapt?

Med en voksende global befolkning og et økt fokus på plantebasert kosthold er god plantehelse et hett tema. FN har utnevnt 2020 til det internasjonale plantehelseåret for å øke den globale oppmerksomheten om viktigheten av god plantehelse. For plantevern er også vern om livet. God plantehelse bidrar til mindre sult, mindre fattigdom, bedre miljø og gir økonomisk utvikling i fattige deler av verden. 

I Norge har vi i dag jevnt over god plantehelse, men den må beskyttes. Spredning av fremmede arter over landegrenser og klimaendringer er blant de store truslene mot plantehelse både i Norge og internasjonalt.

Tiltak mot matsvinn

- Alle planter har fiender som kan angripe direkte eller konkurrere med plantene om plassen deres. Gjør du ingenting på jordet vil mange vekster bli utkonkurrert av ugras, spist av skadegjørere eller vil bukke under på grunn av sopper, nematoder, virus og bakterier. Klarer vi ikke å holde fiendene unna, kan tapet være mellom 60 og 70 % av den potensielle produksjonen, sier Arne Hermansen, divisjonsdirektør for bioteknologi og plantehelse ved NIBIO.  

Ifølge Hermansen er god plantehelse i denne sammenhengen å sette inn tiltak for å redusere det potensielle tapet.

- Dette kan være mange ting, for eksempel tiltak som forebygger mot fiender, overvåking eller direkte tiltak som kjemisk eller biologisk bekjempelse, eller mekanisk bekjempelse som å kjøre traktor med radrenser, harv eller plog. Visst du gjør dette, kan du redusere tapet til 15-20%. Du vil aldri kunne holde alle skadegjørere helt borte, men slike tiltak vil redusere trusselen og gjøre at tapet er mye mindre. Bekjempelse på jordet er rett og slett et av de viktigste tiltakene vi har mot matsvinn, påpeker han.

Klimaendringer og import er trusler mot plantehelsa

Fra et nasjonalt perspektiv, er god plantehelse vesentlig for den norske matproduksjonen. Ugras er den viktigste gruppen av skadegjørere.

- Uten tiltak er det ugras som betyr mest for avlingsmengden. På verdensbasis er det beregnet at en i gjennomsnitt vil få 34 % reduksjon i avlinga dersom en ikke gjør tiltak mot ugras, opplyser Hermansen.

Men norske planter har også mange andre fiender.

- Mange av de skadedyrene og sjukdomsorganismene man har ellers i verden har vi også her i Norge. Men fordi vi har hatt en streng importkontroll har vi klart å holde mange ute. For eksempel er det ikke lov å importere settepoteter til Norge. Det har gjort at en del planteskadegjørere som finnes andre steder i Europa, ikke har fått innpass her. Men vi har stadig nye utfordringer. Det var tidligere forbudt å importere jordbærplanter og epletrær. Nå har det blitt frislipp på import, noe som har betydd at flere skadegjørere kommer inn og skaper problemer for norske bønder, sier Hermansen.

I tillegg påpeker han at klimaendringene gjør at en del av skadegjørerne i dagens klima får større muligheter fremover.

- Konsekvensen av et varmere klima kan være at det blir flere generasjoner av skadegjørere og at ugraset får lenger veksttid på høsten og dermed kan oppformere seg raskere. En tidligere vår gjør også at ugras fra frø kommer tidligere i gang og konkurrer mer med kulturplantene.

Eksempelvis har tørråte i potet ikke vært et stort problem i Nord- Norge eller fjellbygder. Et varmere klima vil imidlertid gi mer problemer med sjukdommen i disse områdene. I dag er det denne soppsjukdommen man sprøyter mest mot i norsk landbruk, opplyser han.

Farer som krysser grenser

En av de store utfordringene for den globale matproduksjonen er nye skadegjørere som raskt klarer å spre seg over landegrenser.

- Vi må fremme tiltak som hindrer at ting som oppstår et sted kan spre seg til store deler av verden. Vi har dessverre eksempler på at skadegjørere har fått spre seg, med store konsekvenser for avlinger, sier Hermansen.

Han trekker frem den latinamerikanske nattsommerfuglen "fall armyworm" som et eksempel på dette. Ifølge divisjonsdirektøren truer denne arten i dag matsikkerheten både i Afrika og i India.

- Den gjør enorm skade på mais og andre matplanter, og den fortsetter å spre seg. Fall armyworm kom til Afrika i 2016. På et par år spredde den seg over hele kontinentet. Denne skadegjøreren er ekstremt forplantningsdyktig og en veldig god flyger. I enkelte områder kan den ødelegge 60-70 % av maisproduksjonen. Den angriper mer enn 300 ulike vekster, og mange av dem er nytteplanter. På ett år har den også spredt seg til India og Sørøst-Asia. Det er bare et tidsspørsmål før vi har den i Europa, sier han.

Nye strategier

Hermansen mener det nå er om å gjøre å få til tiltak som kan hindre spredning av skadegjørere som fall armyworm, samt å lage gode strategier for å håndtere de problemene vi allerede har.

Integrert plantevern (IPV) er viktig i dette perspektivet. IPV er en overordnet strategi som kombinerer flere teknikker og metoder for å holde mengden skadegjørere under det nivået som gir økonomisk skade. Denne strategien skiller seg fra tidligere plantevernstrategier hvor en gjerne hadde utrydding av skadegjøreren som mål, og kalenderstyrte standardsprøytinger. IPV er basert på mange ulike tilnærminger, ikke bare på enkeltløsninger, og der omtanke for miljøet og menneskelig helse er vesentlig.

Siden 2015 har dyrkerne i Norge vært pålagt å følge prinsippene for integrert plantevern (IPV) for å redusere bruken av plantevernmidler.

- IPV bygger på at du skal gjøre en streng vurdering av behovet for bruk av kjemiske middel, og kun bruke det når det virkelig er behov og det ikke finnes gode alternativer. Forebygging er kjempeviktig for å kunne redusere sprøytingen, sier Hermansen.

Større bevissthet

Han håper nå at Plantehelseåret vil være med å skape større bevissthet rundt plantehelse i alle ledd.

- Vi er alle opptatt av at det skal være nok og sunn mat på bordet. For å sikre dette for en selv, men også for verden, er det viktig at dette temaet blir tatt på alvor og at man har fokus på alle nivåer – fra de som driver i hagen og bøndene, til politikerne som skal tildele ressurser til videreutvikling av metoder til å drive god plantehelse.

- Vi ønsker at bruken av kjemiske plantevernmidler skal være minimal – forbrukerne vil helst ha mat som ikke er sprøytet. Da må vi ha fokus på forskning som reduserer behovet for å bruke disse midlene. Politikerne må dessuten ha fokus på å forhindre spredning over grenser gjennom internasjonale avtaler rundt handel. Vi ser at det er en økt globalisering av handel med planter som skal brukes til dyrking. At man har en liberal politikk på handel av planter i verden legger til rette for større problemer. Vi trenger en mer restriktiv flyt av planter til videre dyrking, fremhever Hermansen.

Han tror også det er viktig at vi alle blir mer bevisste, om vi skal holde på den gode plantehelsestatusen i Norge.

- Vi nordmenn, både hageeiere og dyrkere, kan selv gjøre noe for plantehelsa: Etterspør norske planter - det er en sikkerhet at de er dyrket under norske forhold. Dessuten bør du ha som mål å øke kunnskapene din om plantene du har og hva som kan angripe dem, følge godt med og gjøre tiltak for å unngå at problemene blir store. Og sist men ikke minst - støtt opp under den norske produksjonen som du vet foregår under forhold med lite bruk av kjemiske middel, avslutter Hermansen.