God plantehelse er vesentlig for god matsikkerhet

Planter er livsviktige på flere måter. De utgjør 80 % av maten vi spiser, og de produserer 98 % av oksygenet vi puster inn. Likevel er de truet.

Hvert år går opptil 40 % av matavlingene i verden tapt på grunn av planteskadegjørere og sykdommer. Dette påvirker både matsikkerhet og landbruk; hovedinntektskilden for mange sårbare samfunn rundt om i verden.

I Norge har vi i dag jevnt over god plantehelse, men den må tas vare på. Klimaendringer og spredning av fremmede arter over landegrenser er blant de viktigste truslene mot plantehelse, både i Norge og internasjonalt.

God plantehelse bidrar til mindre sult, mindre fattigdom og bedre miljø. Dessuten gir god plantehelse økonomisk utvikling i fattige deler av verden. 

Plantehelsedag på Vitenparken i Ås 21. juni

Den internasjonale plantehelsedagen er i dag 12. mai. NIBIO har imidlertid valgt et annet tidspunkt for sin årlige markering av plantehelse. Tirsdag 21. juni arrangerer NIBIO en plantehelsedag på Vitenparken i Ås, der vi setter fokus på viktigheten av god plantehelse i landbruket og for selvforsyningen i Norge. Det vil bli foredrag, samtaler og markvandring til forsøksfelt på utvalgte plantehelsetema. I år vil vi også markere at det er 70 år siden den første potetsorten ble renset for virus i Norge. NIBIO setter også søkelys på plantevernutfordringer ved dyrking av proteinvekster, et viktig satsingsområde for økt selvforsyning i Norge.

Tiltak mot matsvinn

– Alle planter har fiender som kan angripe direkte eller konkurrere med plantene om plassen deres. Gjør du ingenting på jordet vil mange vekster bli utkonkurrert av ugras, spist av skadegjørere eller de vil bukke under på grunn av sopp, nematoder, virus eller bakterier, sier Arne Hermansen. Han er divisjonsdirektør for bioteknologi og plantehelse ved NIBIO.  

Ifølge Hermansen er god plantehelse i denne sammenhengen å sette inn tiltak for å redusere det mulige tapet.

– Dette kan være mange ting, for eksempel tiltak som forebygger mot fiender, overvåking eller direkte tiltak som kjemisk eller biologisk bekjempelse, eller mekanisk bekjempelse som å kjøre traktor med radrenser, harv eller plog. Hvis du gjør dette, kan du redusere tapet til 15-20 %. Du vil aldri kunne holde alle skadegjørere helt borte, men du vil kunne redusere trusselen og gjøre at tapet blir mye mindre. Bekjempelse på jordet er rett og slett et av de viktigste tiltakene vi har mot matsvinn, påpeker Hermansen.

Klimaendringer og import er trusler mot plantehelsa

Fra et nasjonalt perspektiv, er god plantehelse vesentlig for den norske matproduksjonen. Ugras er den viktigste gruppen av skadegjørere. Men norske planter har også mange andre fiender.

– Mange av de skadedyrene og sjukdomsorganismene man har ellers i verden har vi også her i Norge. Vi har hatt en streng importkontroll og dermed klart å holde mange ute. Likevel får vi stadig nye utfordringer. Tidligere var det forbudt å importere jordbærplanter og epletrær. Nå har det blitt frislipp på import, noe som betyr at flere skadegjørere kan komme inn og skape problemer for norske dyrkere, sier Hermansen.

I tillegg påpeker han at klimaendringene gjør at en del av skadegjørerne i dagens klima får større muligheter fremover.

– Konsekvensen av et varmere klima kan være at det blir flere generasjoner av skadegjørere og at ugraset får lenger veksttid på høsten og dermed kan oppformere seg raskere. En tidligere vår gjør også at ugras fra frø kommer tidligere i gang og konkurrer mer med kulturplantene.

Farer som krysser grenser

En av de store utfordringene for den globale matproduksjonen er at nye skadegjørere raskt klarer å spre seg over landegrenser.

– Vi må fremme tiltak som hindrer at ting som oppstår et sted kan spre seg til store deler av verden. Vi har dessverre eksempler på at skadegjørere har fått spre seg, med store konsekvenser for avlinger, sier Hermansen.

Han trekker frem den latinamerikanske nattsommerfuglen Fall Armyworm (FAW) som et eksempel på dette. Ifølge divisjonsdirektøren truer denne arten i dag matsikkerheten både i Afrika og i India.

Nye strategier

Hermansen mener det nå er om å gjøre å få til tiltak som kan hindre spredning av skadegjørere som Fall Armyworm, samt å lage gode strategier for å håndtere de problemene vi allerede har.

Integrert plantevern (IPV) er viktig i dette perspektivet. IPV er en overordnet strategi som kombinerer flere teknikker og metoder for å holde mengden skadegjørere under det nivået som gir økonomisk skade. Denne strategien skiller seg fra tidligere plantevernstrategier hvor man gjerne hadde utrydding av skadegjøreren som mål, og kalenderstyrte standardsprøytinger. IPV er basert på mange ulike tilnærminger, ikke bare på enkeltløsninger, og der omtanke for miljøet og menneskelig helse er vesentlig.

Siden 2015 har dyrkerne i Norge vært pålagt å følge prinsippene for integrert plantevern (IPV) for å redusere bruken av plantevernmidler.

– IPV bygger på at du skal gjøre en streng vurdering av behovet for bruk av kjemiske midler. Disse skal kun brukes når det virkelig er behov og når det ikke finnes gode alternativer. Forebygging er kjempeviktig for å kunne redusere sprøytingen, sier Hermansen.

Større bevissthet

Han håper at initiativ som den internasjonale plantehelsedagen kan være med å skape større bevissthet rundt plantehelse i alle ledd.

– Vi er alle opptatt av at det skal være nok og sunn mat på bordet. For å sikre dette for oss selv, men også for verden, er det viktig at dette temaet blir tatt på alvor og at man har fokus på alle nivåer – fra de som driver i hagen og bøndene, til politikerne som skal tildele ressurser til videreutvikling av metoder for å sikre god plantehelse.

Han tror også det er viktig at vi alle blir mer bevisste, om vi skal holde på den gode plantehelsestatusen i Norge.

– Vi nordmenn, både hageeiere og dyrkere, kan selv gjøre noe for plantehelsa: Etterspør norske planter - det er en sikkerhet at de er dyrket under norske forhold. Dessuten bør du ha som mål å øke kunnskapene om de plantene du har og hva som kan angripe dem. Du bør følge godt med og gjøre tiltak for å unngå at problemene blir store. Og sist, men ikke minst - støtt opp under den norske produksjonen som du vet foregår under forhold med lite bruk av kjemiske midler, avslutter Hermansen.