Vi trenger en stor verktøykasse for å sikre god plantehelse

God plantehelse er viktig for både matsikkerhet og mattrygghet. God plantehelse reduserer matsvinn ved at det begrenser tap på jordet og ved å bidra til økte avlinger. Dette styrker matsikkerheten vår.

Også i skogen er plantehelse viktig. God skoghelse er en forutsetning for et bærekraftig skogbruk, gir økt karbonbinding som kan motvirke klimaendringer, og sikrer skogens rolle som leverandør av økosystemtjenester.

Samtidig kan plantehelsetiltak som kjemiske plantevernmidler, være skadelig for miljøet og noen ganger menneskers helse. Da går det ut over mattryggheten. I et helhetlig perspektiv er altså økosystemene til planter, dyr og mennesker avhengig av hverandre. Dette er også bakgrunnen for utrykket En-Helse.

I Norge har vi færre planteskadegjørere enn i mange andre land. Derfor bruker vi heller ikke like mye kjemiske plantevernmidler. I flere plantekulturer har vi imidlertid problemer med skadegjørere som har utviklet resistens mot de kjemiske midlene som finnes på markedet. Med et klima i endring, samt en stor import av varer som øker risikoen for at nye skadegjørere blir med som blindpassasjerer, vil behovet for gode plantehelsetiltak fortsatt være svært viktig framover.

– Kunnskap om god plantehelse bør stå høyt på agendaen vår. Særlig i disse tider hvor vi ser at den globale økonomien skaper ubalanse i matimportmarkedet. Gjennom gode plantehelsetiltak kan vi sikre at vi har nok mat i Norge, sier Marianne Stenrød.

EU vil halvere bruken av kjemiske midler

EU-kommisjonen har et uttalt mål om at bruken av kjemiske plantevernmidler, og spesielt de aller farligste, skal reduseres med femti prosent innen 2030.

– Det norske regelverket sikrer at det landbruket produserer i dag er trygt. Mange år med overvåking av kjemikalier i mat viser at vi har trygg mat i Norge. Faktisk foregår grønnsakproduksjonen i norske veksthus ofte helt uten bruk av kjemiske plantevernmidler – de bruker kun nytteorganismer, såkalt biologisk bekjemping.

– Plantevernmidler er ofte et nødvendig tiltak i landbruket, men vi bør redusere bruken ved mer målrettet sprøyting, samt gjennom å tilrettelegge for andre alternative tiltak og strategier, sier Stenrød.

Det finnes også biologiske plantevernmidler, som planteekstrakter og mikrobiologiske preparater, på markedet, men så langt er det svært få av disse som har kommet norske bønder til gode, også sammenlignet med våre naboland.

– Vi er et lite marked i Norge, det koster å søke om tillatelse, og det er en lang vei å gå for å få produktene godkjent. Dette er en flaskehals i hele Europa. Enn så lenge er regelverket og risikovurderingsprosedyrene i stor grad tilpasset de gamle, tradisjonelle kjemikaliene, men med et så klart uttalt mål som 50 % reduksjon må ting endre seg også i regelverket. Det kan gjøre denne prosessen raskere.

– De store firmaene med penger og muskler bør også følge opp markedsbehovet for nye bærekraftige plantevernmidler, sier hun.

– På dette området er det også spennende initiativer som springer ut fra landbruksforskningsmiljøene i Norge, forteller divisjonsdirektøren.

– For eksempel ønsker gründerbedriften Agribiotix å utvikle naturlige bakterielle stoffer til bruk som plantevernmidler i landbruket.

Nye strategier

Med stadig færre kjemiske midler på markedet og strengere regler rundt kjemiske tiltak, vil de ikke-kjemiske tiltakene som er del av verktøykassa for integrert plantevern (IPV) bli enda viktigere for å sikre god plantehelse. IPV er kort sagt å ta i bruk alle teknikker og metoder som lar seg forene for å holde mengden skadegjørere under det nivået som gir økonomisk skade.

– Det foregår mye spennende forskning på nye, innovative tiltak som vil bidra til bedre IPV. Teknologien for presisjonssprøyting, hvor sprøytingen er veldig målrettet og bruken av plantevernmiddel lav i forhold til tradisjonelle sprøyteteknikker, blir stadig bedre og det har kommet svært presise løsninger. I tillegg finnes det andre metoder som for eksempel jorddamping og ugrasharving, som også kan være med å kutte ned på bruken av kjemiske midler. Med bakgrunn i utfasing av og usikkerhet rundt tilgang på viktige ugrasmiddel, arbeider vi i Solutions-prosjektet med å teste en rekke ulike teknikker for å finne nye praktiske løsninger for nedvisning av potetris, ugress og utløpere i jordbær på friland og ugras i eplehager.

Stenrød forteller at forskere ved NIBIO har mange prosjekter på gang som tar for seg tiltak for god plantehelse fra ulike vinklinger.

Cropdrive er et annet eksempel. Dette er et nytt forskningsprosjekt på fangvekster i gulrot og potet, hvor man ser på hvordan ulike fangvekster bidrar til å redusere smittetrykket av sykdommer på potet og gulrot. Forskerne ser på fangveksters påvirkning på jordhelsa generelt, og hvilken effekt de ulike artene har på jordboende sykdomsfremkallende organismer.

– Plantehelse og jordhelse henger jo tett sammen. Fangvekster er et tiltak som er egnet til å sikre god jordhelse generelt, men de kan også hjelpe til med å holde kontroll på planteskadegjørere. Roteksudater, stoffer som fangvekstene skiller ut i jorda via planterøttene, blant annet karbohydrater, amino- og organiske syrer, vitaminer og proteiner, påvirker også jorda. Noen fangvekster kan ha en effekt mot skadelige nematoder eller soppsykdommer i jord. Dette er svært positivt siden vi ikke har noen plantevernmidler mot nematoder, sier divisjonslederen.

– Forebyggende tiltak er også en svært viktig del av IPV og i den sammenheng er sortsvalg viktig da det kan være store variasjoner blant annet når det gjelder resistens overfor plantesjukdommer. I framtiden kan genredigering (CRISPR-teknologi) også bidra til bedre plantehelse som supplement til tradisjonelle metoder for sortsforedling.

Stoppe karanteneskadegjørere

Hvert år blir nye skadegjørere introdusert gjennom import av varer. Import av for eksempel planter fra land utenfor Europa, import av tre og tre-emballasje, netthandel og privat import utgjør en særlig risiko. Fremmede planteskadegjørere utgjør en stor trussel mot plantehelse og trygg matproduksjon.

I EU-prosjektet PurPest, koordinert av NIBIO, samarbeider forskere fra hele Europa om å utvikle en elektronisk nese som kan snuse seg frem til skadegjørere på importerte planter.

Planter som importeres er merket med et plantehelsesertifikat, men vurderingen av plantens helse er som regel basert på at planten «ser fin ut». I «fine» planter kan det gjemme seg skadegjørere, som vi risikerer å importere.

– Skadegjørerne kan spre seg raskt og mange av disse har et stort skadepotensial. En elektronisk nese kan være med å hindre at importerte skadegjørere sprer seg i norsk natur, forklarer Stenrød. Hun legger til at det også skal jobbes med en elektronisk nese som kan festes på traktoren.

– Da kan bonden selv oppdage angrepne planter, og behandle disse. Ved å bruke nesen til presisjonsplantevern, kan det være mulig å redusere bruken av plantevernmidler. Det er spennende med slike løsninger som kombinerer biologi, innovasjon og teknologi, sier hun.

Resirkulering

Samarbeid med næringslivet er viktig for å utvikle smarte løsninger som kan sikre god plantehelse i et samfunn med stadig økende fokus på resirkulering og gjenbruk av ressurser, tror divisjonslederen.

En bærekraftig utvikling av sirkulærøkonomien med resirkulering av bioressurser, krever at også plantehelserisikoen tas på alvor. "RessursRetur", et fireårig prosjekt som eies av Soil Steam International AS og koordineres av NIBIO, er et slikt initiativ.

– I "RessursRetur" tester vi ut ny innovativ norsk teknologi hvor vanndamp under vakuum brukes for å sanere skadegjørere i jordmasser og planteavfall med biologisk forurensing.  Det nye produktet - et "stasjonært dampanlegg" - vil gjøre det mulig å fjerne biologisk forurensing fra jordmasser og planteavfall rett på anleggsplassen, gården eller pakkeriet. Det åpner for at store mengder jordmasser og planteavfall infisert med uønskede organismer blir til verdifulle produkter som trygt kan brukes til matproduksjon og landskapsformål, forklarer Stenrød.

Ting henger sammen

– Plantehelse må være en viktig del av alle de store nye forskningssatsingene – rett og slett fordi ting henger sammen: jordhelse, plantehelse, humanhelse og dyrehelse. Et slikt perspektiv kan bidra til å hindre vekst og spredning av planteskadegjørere, men også til å tydeliggjøre hvilken viktig bit plantehelse er i mer overordnede problemstillinger, mener divisjonslederen.

Hun understreker at samarbeid mellom ulike aktører er kritisk for å komme i mål:

– Ved NIBIO har vi tett kontakt mot næringa, også innen teknologi. Dette er avgjørende for at vi skal klare å få nye, bedre løsninger ut i praksis. Vi har gode samarbeidsrelasjoner mot både rådgivingstjenesten, bonde- og skogbrukerorganisasjonene og produsentsammenslutninger. Dette samarbeidet er svært viktig for oss, avslutter Stenrød.