Import av fôr kan true norsk plantehelse

Langvarig tørke har ført til betydelig grovfôrmangel i store deler av Sør-Norge. Mange norske husdyrbrukere må nå importere fôr fra andre land.

Grovfôret til norske husdyr består hovedsakelig av gras og høy, men også halm. Import av slikt fôr er imidlertid ikke uten risiko for norsk plantehelse. Med på lasset kan det nemlig være planteskadegjørere som ugras, insekter, virus, bakterier, nematoder og sopp som har potensiale til å gjøre stor skade på både avlinger og planter om de får spre seg.

Plantehelserisiko

NIBIO har foretatt en vurdering av plantehelserisiko og skrevet en rapport for Mattilsynet i forbindelse med import av høy og halm fra EU og tredjeland til Norge

- Det kan se ut til at soppsjukdommer, enkelte ugras og nematoder vil være en større utfordring enn bakterier, virus og insekter, sier Hanne Skomedal, avdelingsleder for virus, bakterier og nematoder ved NIBIO. Det er hun som har koordinert rapporten.

Ved import av fôr fra nærliggende land, vil det ifølge Skomedal være en mindre risiko for å få inn fremmede skadelige arter. Sannsynligheten for at de kan etablere seg, vil være større enn ved import fra områder med større geografisk avstand.

- Og import fra områder med større geografisk avstand, for eksempel USA og New Zealand som har et klima som tilsvarer det norske, vil utgjøre en større risiko for etablering av nye arter enn import fra områder med klima som skiller seg vesentlig fra det norske, påpeker hun.

Relevante importland er EU, Island, Australia, Canada, Sveits, Chile, Grønland, New Zealand, Serbia, USA og Sør-Afrika (spesifikke steder).

Kornsopp

Eksempler på potensielle blindpassasjerer som utgjør en risiko er blant annet soppen Tilletia indica. Denne forårsaker sotsjukdommen Karnal bunt, hovedsakelig på hvete og rughvete (triticale), og er en karanteneskadegjører som det er forbudt å introdusere og spre i Norge og EU.

- Sporer av soppen kan følge med halmen. Dermed er det stor sannsynlighet for innførsel ved import av halm, og muligens også høy, fra områder hvor soppen finnes, som visse deler av USA, Sør-Afrika og en del land i Asia, opplyser Guro Brodal, soppforsker ved NIBIO. Hun fraråder import av grovfôr fra slike områder. 

Det vil også være en risiko for å få inn nye raser av soppsjukdommer vi allerede har. Blant annet er aggressive raser av svartrust (Puccinia graminis) i ferd med å bevege seg nordover i Europa. 

Nye og resistent ugras

- Når det gjelder ugras er det risiko for få inn ugrasarter som ikke finnes her og individer av eksisterende arter som har annen genetisk bakgrunn - eller at eksisterende arter sprer seg til nye plasser i landet. Arter med harde frø utgjør størst risiko, sier Björn Ringselle, planteforsker ved NIBIO.

I USA er det for eksempel mange kjente tilfeller av herbicidresistens, inklusive 17 arter med resistens mot glyfosat. I Europa er det også herbicidresistente arter.

- Risikoen for å få inn resistente ugras i fôr er liten fra permanent grasmark, men høyere fra korn eller grasmark i rotasjon, spesielt om rotasjonen inneholder glyfosatresistente kulturer. 

- Det er også større fare for at ugrasfrø overlever ved import av høy og halm enn ved import av ensilert fôr, påpeker han. Jo flere prosesser (f.eks. ensilering, fordøyelse, kompostering) frø gjennomgår, desto færre frø overlever.