Plantehelseforskningen i Norge 125 år

Fra barkbiller til bioteknologi. Plantehelseforskningen i Norge feirer 125-årsjubileum med en rivende utvikling bak seg, men en enda mer rivende utvikling foran seg.

Datidens svar på oljen

Det begynte da Wilhelm Mariboe Schøyen ble ansatt som Norges første statsentomolog – altså en statsansatt insektforsker.

– Den gangen var skogbruket en viktig eksportnæring. Det var skogen som var vår olje, forklarer Leif Sundheim. Den pensjonerte direktøren i det som da het Bioforsk Plantehelse, har vært redaktør for jubileumsboken som kommer ut til 125-årsjubileet for den norske plantehelseforskningen.

– De første årene var det viktigste i forskningen egentlig å finne ut hva slags problemer vi hadde og hvilke av dem som var viktige, sier Sundheim.

Drama og DDT

Statsentomologen fikk snart følge av forskere på andre felt. De begynte nærmest på null.

– De som drev med plantevern de første 50 årene, hadde jo ikke andre hjelpemidler enn svovel- og kobberpreparater som hadde vært brukt i hundrevis av år. Det var først etter krigen at den store «syndfloden» kom, med mange forskjellige kjemiske stoff mot forskjellige plager, sier Sundheim.

– Det var ganske dramatisk i årene etter krigen. Da hadde vi vår fulle hyre med å finne ut hva som virket i det kjølige klimaet vårt.

Dramatisk var det også da det viste seg at noen av de nye, kjemiske vidundermidlene hadde bieffekter som ingen hadde tenkt på. DDT, for eksempel, ble til slutt forbudt i Norge.

Slutt på overraskelsene

Dagens forskere skal sørge for at slikt ikke skjer igjen. – Slike overraskelser er det ikke sannsynlig at vi får i dag. Det er blitt veldig mye bedre prøving av midlene før de kan markedsføres, fastslår Leif Sundheim.

– Tidligere var det harv og hakke som var verktøyet. Å beskytte mot ugress var manuelt arbeid. Nå utvikler vi bedre utstyr for å kontrollere det mekanisk, og norsk landbruk pålegges å bruke integrert plantevern, sier han.

Integrert plantevern, det vil si at før du går igang med å sprøyte, skal du ha vurdert andre muligheter for å holde ugress, insekter, virus, sopp og andre skadegjørere i sjakk.

Målretting og sprøyte-app

I dag er det Arne Hermansen som leder den norske plantehelseforskningen. Han er divisjonsdirektør for bioteknologi og plantehelse i NIBIO.

– Vi er kommet mye lenger med å målrette bruken av plantevernmidler. Slik beskriver Hermansen hvordan plantehelseforskningen virker inn på dagliglivet til norske bønder og skogeiere i jubileumsåret.

– Vi har mer kunnskap om det grunnleggende, biologiske. Men vi har også nye muligheter på kommunikasjon og varsling, sier han. I dag kan landbruksrådgivere og bønder få alle slags varslinger og råd på nett; helt ned til en egen app på mobilen som forteller om og når det er lurt å sprøyte.

Import og klima

Bioteknologi, åpne grenser og klima – det er blant temaene som Hermansen regner med at blir viktige i årene som kommer. Bioteknologien gjør det enklere å stille diagnoser når planter blir syke, og i stedet for kjemiske midler kan biologisk bekjemping stoppe skadegjørerne.

– Åpnere grenser og større import gjør at det lettere kan komme inn skadegjørere som kan gi problemer. Den øker ikke bare faren for ting vi ikke har, men også for nye typer av skadegjørere som vi allerede har, sier han.

– Klimaendringene gjør at du både vil kunne få flere generasjoner av skadegjørere i løpet av sesongen og at det blir mer uforutsigbart å bekjempe dem. Ser vi fremover, så gjør sånne ting at plantehelseforskningen i hvert fall ikke blir mindre viktig enn den har vært, sier Arne Hermansen.

– God plantehelse er avgjørende for bioøkonomien og det grønne skiftet!