Hopp til hovedinnholdet

Har målt skog i 100 år – nå skal det feires!

DAL-20120919-134630-Knut-Ole-VIken.jpg

Foto: Lars Sandved Dalen.

Norge var først i verden med en nasjonal skogtaksering. Landsskogtakseringen, som ble opprettet i 1919, har i snart 100 år gitt verdifull informasjon om ressursene i skogen. I mai neste år feires hundreåringen med jubileumskonferanse. Meld deg på nå!

- I 2019 er det hundre år siden Landsskogtakseringen ble etablert, forteller avdelingsleder Aksel Granhus i NIBIO. Den norske Landsskogtakseringen var faktisk det første nasjonale skogtakseringsprogrammet i verden.

Tidlig på 1900-tallet var det en utbredt bekymring for skogtilstanden. Det ble antatt at hogsten på den tiden ikke var bærekraftig og at de norske skogene «gikk med stormskridt mot undergangen», slik professor i skogskjøtsel Agnar Barth advarte i en artikkel i Tidskrift for Skogbruk i 1916.

Som en følge av dette bevilget Stortinget året etter midler til å etablere en nasjonal skogtaksering.

- Dermed kunne man sette i gang planleggingen og det første fylket ble taksert i 1919, forteller Granhus.

I løpet av 1920-tallet, få år etter etableringen av den norske Landsskogtakseringen, ble tilsvarende etablert i Finland, Sverige og USA.

- I dag har de fleste i-land etablert lignende nasjonale takseringsopplegg, forklarer Granhus. Klimaendringer og initiativene for å bremse avskoging, slik som REDD+, har i nyere tid bidratt til at også mange land i den tredje verden har etablert nasjonale skogtakseringsprogram.

 

Nye registreringsvariabler har kommet til

Da Landsskogtakseringen ble etablert var formålet å skaffe tilveie sårt tiltrengt informasjon om tømmerressursene, f.eks. hvor stor tilvekst er det av gran i Hedmark, når er den hogstmoden osv. Dette er fremdeles viktig, men takseringen slik den gjennomføres i dag skal også skaffe tilveie data for å svare på en rekke andre spørsmål.

Registreringsvariabler som har kommet til i nyere tid gir blant annet grunnlag for overvåking av skogskader, utviklingen av ulike indikatorer for biodiversitet, karbonbinding og karbonopptak i skog og utmark.

Data fra de nasjonale skogovervåkingsprogrammene anvendes i dag også til rapportering til flere internasjonale fora, slik som FNs klimakonvensjon, ICP Forest og FNs mat- og landbruksorganisasjon (FAO).

- I tillegg har både takseringsopplegg, utstyr og teknologi naturlig nok endret seg vesentlig i løpet av de siste hundre årene, forklarer Granhus.

 

Jubileumskonferanse i mai 2019

Nå skal de hundre årene med skogtaksering feires! Landsskogtakseringens leder Aksel Granhus forteller at NIBIO i mai 2019 er vertskap for en internasjonal vitenskapelig konferanse i anledning hundreårsjubileet. Konferansen vil samle forskere og andre med interesse for taksering og overvåking av skog og skogressurser. Utpå høstparten neste år tenker vi også å markere jubileet med et arrangement som vil ha et mere nasjonalt preg, sier han.

- Programmet for jubileumskonferansen har dels et historisk fokus. Samtidig skal den være en arena for å presentere ny og spennende forskning som skal bidra til utvikling og forbedring av metoder for kartlegging og overvåking av biomasseressurser og miljøforhold i skog, forteller Granhus entusiastisk.

- Konferansen vil derfor også være relevant for aktører innen offentlig skog- og miljøforvaltning, skognæringen og organisasjoner med interesse for skogforvaltning, avslutter han.

Jubileumslogo_norsk_uhvitt.jpg
Om konferansen

Konferansen arrangeres på Sundvolden Hotel, Hole, 19.-23. mai 2019.

Konferansespråket er engelsk.

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.