Vannbåren smitte kan komme fra friske dyr

I juni 2019 var det et sykdomsutbrudd på Askøy utenfor Bergen som følge av den vannbårne bakterien Campylobacter. Over 2000 mennesker ble syke av fekalt forurenset drikkevann, og 76 personer ble innlagt på Haukeland universitetssykehus for behandling av mage-/tarminfeksjon.

Få dager etter utbruddet var et faktum, fikk NIBIO tilsendt vannprøver fra et høydebasseng tilknyttet Kleppe vannverk på Askøy der smitten ble antatt å stamme fra.

Med mål om å spore forurensningskilden, analyserte forskerne Lisa og Adam Paruch prøvene med bruk av en DNA-basert metode de har etablert og videreutviklet i Norge, såkalt kvantitativ mikrobiell kildesporing.

Metoden innebærer at vertsspesifikke genetiske markører blir brukt for å fastslå om en fekal forurensning stammer fra mennesker eller dyr. Deretter identifiserer den hva slags dyr forurensningen i all hovedsak stammer fra.

Prøvene fra høydebassenget på Kleppe viste seg å inneholde tarmbakterier fra dyr. Videre analyser tydet på at en stor del av disse tarmbakteriene stammet fra hest.

Avdekket fekal forurensningskilde, men smittekilden er fortsatt ukjent

Selv om analysene påviste tarmbakterier fra hest, var det ikke nødvendigvis hestemøkk som var opphavet til sykdomsutbruddet.

– Metoden vår kan brukes for å avdekke om, og i hvilken grad, vannforurensning skyldes avføring fra for eksempel hest, fugl eller mennesker. Den gir viktig informasjon om hvilke forurensningskilder som bør prioriteres i videre undersøkelser, selv om den ikke gir et klart svar på smittekilden, forteller Lisa Paruch.  

Metoden gjør det altså mulig å snevre inn videre etterforskning av mulige smittekilder. Analyseresultatene avdekker nemlig akkurat hvilke avføringskilder som har bidratt til forurensningen.

– Dermed kan vi utelukke alle andre mulige smittekilder fra videre undersøkelser, sier Paruch.  

Funn av tarmbakterier fra hest i vannprøvene fra Askøy til tross, ble teorien om hestemøkk som opphav til smitteutbruddet lagt på is. Dette var blant annet fordi det ikke ble innrapportert sykdom hos hestene som holdt til i området.

Pilotstudie: Campylobacter påvist i seks friske dyr

Våren 2021 igangsatte Adam og Lisa Paruch en pilotstudie for å undersøke om hestemøkk fra friske hester også kunne inneholde sykdomsfremkallende bakterier, Campylobacter inkludert.  

– Siden den største andelen av tarmbakteriene i vannprøven fra Askøy stammet fra hest, var det viktig for oss å undersøke om hest også kunne være smittekilden, forteller Adam Paruch.

– Selv om det er mest sannsynlig at sykdomsfremkallende bakterier overføres av syke dyr, kan nemlig friske dyr også være bærere, og dermed bidra til smitteoverføring til sine omgivelser via avføring.

I studien analyserte forskerne stikkprøver av avføringen til 23 hester fra tre gårder på Østlandet. Resultatene fastslo at av de analyserte hestene, var seks bærere av Campylobacter jejuni, riktignok i beskjedne mengder.

Det ble også avdekket forekomster av andre sykdomsfremkallende bakterier hos flere av hestene. Blant annet testet 19 hester positivt for Clostridium perfringens, en toksinproduserende tarmbakterie som er mest kjent for å forårsake matforgiftning.

Vil informere, ikke skremme

Lisa og Adam Paruch presiserer at målet med å gå ut med resultatene ikke er et ønske om å skremme folk fra å holde hest.

– Det var ikke alarmerende høy mengde Campylobacter i de seks hestene der bakterien ble påvist. Men det at vi påviste det, bekrefter det vi trodde - nemlig at også friske hester kan være bærere av bakterier som forårsaker sykdom, sier Lisa Paruch.

– Vi vet fortsatt ikke om det var hest som var opphavet til sykdomsutbruddet på Askøy, siden det ikke var mulig å kjøre videre analyser av fekalprøver fra hest i området da. Men resultatene fra pilotstudien vår tilsier at det er en mulighet for det.

For å redusere fremtidig risiko for sykdom som følge av uønskede bakterier i drikkevann, er det ifølge forskerne viktig med god sikring av utsatte drikkevannskilder.

– Og, ved eventuelle utbrudd, må det tas flere relevante vannprøver for DNA-analyse på et tidligst mulig tidspunkt, sier Lisa Paruch.

– Forsinket prøvetaking kan nemlig gjøre det umulig å spore smittekilden ettersom alle biologiske spor kan være borte.