Dammer og våtmarker renser den nyåpnede Hovinbekken

De siste dagene har store nedbørsmengder skylt over Oslo, noe som har ført til at flere steder har flommet over. Flomtilstandene skyldes blant annet at lange strekninger av hovedstadens bekke- og elveløp er lukket i rør. Mange av disse rørene er snart hundre år gamle og har ikke god nok kapasitet til å håndtere såpass store mengder vann.

For å få bukt med dette problemet har gjenåpning av byens bekker og vassdrag vært et stort satsningsområde for Oslo kommune de siste tiårene. I tillegg til håndteringen av stadig økende vannmasser, bidrar nemlig åpne bekker til biologisk mangfold og gir rom for rekreasjon, ikke minst rundt rensedammene som bekkene renner inn og ut fra.

Dette er også tilfellet for Hovinbekken, ett av Oslos sentrale bekkeløp som har sin kilde i Grefsen- og Årvollmarka. Et storstilt samarbeid mellom flere instanser har ført til at flere deler av bekken nå er gjenåpnet, og førstkommende lørdag er det duket for den offisielle åpningen av strekningen som renner fra Stålverksparken og nedover langs Gladengveien på Ensjø.

Naturbaserte rensedammer

En åpen bekk som renner gjennom sentrale deler av hovedstaden er svært utsatt for forurensning, det være seg fra industri, avløp, veitrafikk eller dyr. Hovinbekken er særlig utsatt fordi den til tider renner gjennom tett bebyggelse, under flere motorveier og forbi nedlagte industriområder. For å forbedre vannkvaliteten i bekken har det derfor blitt etablert flere små og store naturbaserte rensedamanlegg langs bekkeløpet.

– I og med at vannet i Hovinbekken renner i nær kontakt med gangstier, fortau og boligområder, er det viktig at vannkvaliteten blir bedre, sier Trond Mæhlum fra NIBIO. Sammen med kolleger fra NIVA har han vært involvert i arbeidet tilknyttet oppfølgingen av Teglverksdammen, et naturbasert rensedamanlegg som ligger på oversiden av Ensjø. Dammen er primært bygget for å forbedre vannkvaliteten i vassdraget med tanke på hygiene og øvrige forhold som næringsstoffer og suspendert stoff, altså materiale som ikke løser seg opp i vann. 

– Hensikten med Teglverksdammen er at den skal forbedre vannkvaliteten til Hovinbekken som renner inn i den og videre nedover, forteller Mæhlum og legger til at den er også bygget med tanke på flomdemping, biologisk mangfold og rekreasjon – dog ikke bading.

– Områdene rundt flere av rensedammene tilknyttet Hovinbekken inneholder turstier og grøntareal og er også tilsynelatende tilrettelagt for badeaktiviteter, med både sandstrand og brygger. Dessverre viser prøver vi har tatt at vannet holder svært varierende badevannskvalitet, og store deler av året ligger innholdet av tarmbakterier over det vi kan kalle for et akseptabelt nivå for slike aktiviteter, sier han.  

Sesongvariasjoner i vannkvalitet

Vannprøvene Mæhlum sikter til ble tatt av masterstudenten Rebekka Krystad gjennom fire årstider fra sommeren 2016 til våren 2017 i Teglverksdammen rensedamanlegg. Prøver fra seks ulike punkt ble analysert for tarmbakterier og resultatene viste at konsentrasjonen av tarmbakterien E. coli endret seg fra sesong til sesong. Basert på Folkehelseinstituttets normer for friluftsbad holdt vannet «mindre god» eller «god» badevannskvalitet om sommeren, mens kvaliteten på vannet i de kaldere periodene kunne klassifiseres som «ikke akseptabel». Anleggets renseeffekt av bekkevannet varierte tilsvarende og var på sitt høyeste sommeren 2016 med over 80 prosent rensing.

Trond Mæhlum, som var biveileder for Krystad, forteller at høy renseeffekt om sommeren antakelig kan forklares ved at sollysets UV-stråler er sterkest da.

– UV-stråler uskadeliggjør tarmbakterier som jo ikke er tilpasset et liv i dagslys, sier han og legger til at om sommeren er bakteriene dessuten i sterk konkurranse med andre organismer som lever i vassdraget.

– Våtmarksplanter har også en positiv effekt ved at de bidrar i rensingen om sommeren. Det er bra siden muligheten for å komme i kontakt med vannet da er størst på grunn av større ferdsel i og langs vassdraget, sier han.

Forurensningen stammer fra både mennesker og dyr

Én av de vanligste årsakene til at mennesker blir syke er at det slippes avføring i vannet vi drikker eller bader i som inneholder sykdomsfremkallende organismer som virus, parasitter eller bakterier, blant annet varianter av tarmbakterien E. coli. Denne typen forurensning, såkalt fekal forurensning, kan oppstå på grunn av lekkasjer fra avløpsledninger og mangelfulle renseanlegg for spredt bosetting, men kan også skyldes avføring fra dyr.

For noen år siden videreutviklet NIBIO-forskerne Lisa og Adam Paruch en molekylærbiologisk metode som gjør det mulig å avdekke hvor fekal vannforurensning har sitt opphav, altså om forurensningskilden kan tilknyttes mennesker eller dyr. Krystad tok denne metoden i bruk i sitt mastergradsarbeid, og oppdaget at mellom 16 og 45 prosent av den fekale forurensningen i innløpet til Teglverksdammen skyldtes menneskelig avføring avhengig av når på året prøvene ble tatt. Av andre forurensningskilder, var det særlig avføring fra fugl som utpekte seg som antatt viktigste bidrag.

– Måker, ender, gjess og svaner trives godt i rensedammene tilknyttet Hovinbekken, noe ikke minst den aktive fuglematingen som finner sted der bidrar til, forteller Mæhlum og legger til at det lenger opp i vassdraget ble påvist fekalier fra hest.

– Det at vi nå har analyser som gir gode indikasjoner på hvor fekaliene stammer fra gjør at det kan settes inn tiltak langs Hovinbekken som begrenser utslipp fra der forurensningen har oppstått i utgangspunktet. Dette kan beskytte mennesker og miljø fra potensielt sykdomsfremkallende smittestoff som det per i dag finnes en del av i Hovinbekken, sier han.

Håp om bedre vannkvalitet på sikt

Mange bybeboere i Oslo ønsker seg badeplasser i nærheten av der de bor, gjerne i nærmeste byvassdrag. I randsonene av Oslo der vassdragene er preget av kvaliteten fra skog og mark, kan vannet ha god kvalitet. Vann og avløpsetatens overvåkningsprogram og NIBIOs undersøkelser viser imidlertid at akseptabel badevannskvalitet kan være vanskelig å oppnå i de urbane delene av byen på kort sikt, og det til tross for at det etableres rensetiltak i og langs vassdragene. 

– Forurenset vann fra kloakk og overvann med avføring fra dyr vil dessverre fortsette å prege vannkvaliteten i byens vassdrag i perioder, spesielt etter kraftige regnskyll, sier Trond Mæhlum. 

Han øyner likevel håp for en lysere fremtid hva angår egnethet for bading og rekreasjon i Oslos åpne bekker og elver. 

– Når vannet løftes frem i dagen, som i Hovinbekken, vil det synliggjøre behov for tiltak for å få bukt med forurensningene fra ulike kilder i den urbane delen av nedbørfeltet. Slik håper vi at vannkvaliteten i byvassdragene på lengre sikt blir stadig bedre – også lenger ned mot sentrum, sier han.