Dammer og våtmarker renser den nyåpnede Hovinbekken

Hovinbekken_navnskilt_ktg_cropped.jpg

Hovinbekken. Foto: Kathrine Torday Gulden.

Undersøkelser fra den gjenåpnede Hovinbekken i Oslo viser at vannkvaliteten er på bedringens vei i området Hasle og Ensjøbyen. Anlegget Teglverksdammen gir en rensing av vannet slik at dette får en estetisk bedre kvalitet og egner seg for rekreasjon.

De siste dagene har store nedbørsmengder skylt over Oslo, noe som har ført til at flere steder har flommet over. Flomtilstandene skyldes blant annet at lange strekninger av hovedstadens bekke- og elveløp er lukket i rør. Mange av disse rørene er snart hundre år gamle og har ikke god nok kapasitet til å håndtere såpass store mengder vann.

For å få bukt med dette problemet har gjenåpning av byens bekker og vassdrag vært et stort satsningsområde for Oslo kommune de siste tiårene. I tillegg til håndteringen av stadig økende vannmasser, bidrar nemlig åpne bekker til biologisk mangfold og gir rom for rekreasjon, ikke minst rundt rensedammene som bekkene renner inn og ut fra.

Dette er også tilfellet for Hovinbekken, ett av Oslos sentrale bekkeløp som har sin kilde i Grefsen- og Årvollmarka. Et storstilt samarbeid mellom flere instanser har ført til at flere deler av bekken nå er gjenåpnet, og førstkommende lørdag er det duket for den offisielle åpningen av strekningen som renner fra Stålverksparken og nedover langs Gladengveien på Ensjø.

Hovinbekken_Gladengveien2_ktg.JPG
17. juni er det duket for den offisielle åpningen av Hovinbekken nedover Gladengveien på Ensjø. Foto: Kathrine Torday Gulden.

Naturbaserte rensedammer

En åpen bekk som renner gjennom sentrale deler av hovedstaden er svært utsatt for forurensning, det være seg fra industri, avløp, veitrafikk eller dyr. Hovinbekken er særlig utsatt fordi den til tider renner gjennom tett bebyggelse, under flere motorveier og forbi nedlagte industriområder. For å forbedre vannkvaliteten i bekken har det derfor blitt etablert flere små og store naturbaserte rensedamanlegg langs bekkeløpet.

– I og med at vannet i Hovinbekken renner i nær kontakt med gangstier, fortau og boligområder, er det viktig at vannkvaliteten blir bedre, sier Trond Mæhlum fra NIBIO. Sammen med kolleger fra NIVA har han vært involvert i arbeidet tilknyttet oppfølgingen av Teglverksdammen, et naturbasert rensedamanlegg som ligger på oversiden av Ensjø. Dammen er primært bygget for å forbedre vannkvaliteten i vassdraget med tanke på hygiene og øvrige forhold som næringsstoffer og suspendert stoff, altså materiale som ikke løser seg opp i vann. 

Teglverksdammen_nedredel_ktg.JPG
Områdene rundt flere av rensedammene tilknyttet Hovinbekken inneholder turstier og grøntareal og er også tilsynelatende tilrettelagt for badeaktiviteter, med både sandstrand og brygger. Dessverre viser prøver NIBIO har tatt at vannet holder svært varierende badevannskvalitet, og store deler av året ligger innholdet av tarmbakterier over det som kan kalles for et akseptabelt nivå for slike aktiviteter. Foto: Kathrine Torday Gulden. 

– Hensikten med Teglverksdammen er at den skal forbedre vannkvaliteten til Hovinbekken som renner inn i den og videre nedover, forteller Mæhlum og legger til at den er også bygget med tanke på flomdemping, biologisk mangfold og rekreasjon – dog ikke bading.

– Områdene rundt flere av rensedammene tilknyttet Hovinbekken inneholder turstier og grøntareal og er også tilsynelatende tilrettelagt for badeaktiviteter, med både sandstrand og brygger. Dessverre viser prøver vi har tatt at vannet holder svært varierende badevannskvalitet, og store deler av året ligger innholdet av tarmbakterier over det vi kan kalle for et akseptabelt nivå for slike aktiviteter, sier han.  

Bekkeidyll_ktg.JPG
Åpne bekker bidrar til å øke det biologiske mangfoldet og gir rom for rekreasjon, også i de private hagene de renner gjennom. Foto: Kathrine Torday Gulden.

Sesongvariasjoner i vannkvalitet

Vannprøvene Mæhlum sikter til ble tatt av masterstudenten Rebekka Krystad gjennom fire årstider fra sommeren 2016 til våren 2017 i Teglverksdammen rensedamanlegg. Prøver fra seks ulike punkt ble analysert for tarmbakterier og resultatene viste at konsentrasjonen av tarmbakterien E. coli endret seg fra sesong til sesong. Basert på Folkehelseinstituttets normer for friluftsbad holdt vannet «mindre god» eller «god» badevannskvalitet om sommeren, mens kvaliteten på vannet i de kaldere periodene kunne klassifiseres som «ikke akseptabel». Anleggets renseeffekt av bekkevannet varierte tilsvarende og var på sitt høyeste sommeren 2016 med over 80 prosent rensing.

Trond Mæhlum, som var biveileder for Krystad, forteller at høy renseeffekt om sommeren antakelig kan forklares ved at sollysets UV-stråler er sterkest da.

– UV-stråler uskadeliggjør tarmbakterier som jo ikke er tilpasset et liv i dagslys, sier han og legger til at om sommeren er bakteriene dessuten i sterk konkurranse med andre organismer som lever i vassdraget.

– Våtmarksplanter har også en positiv effekt ved at de bidrar i rensingen om sommeren. Det er bra siden muligheten for å komme i kontakt med vannet da er størst på grunn av større ferdsel i og langs vassdraget, sier han.

bading_frarådes_skilt_ktg.jpg
Forurenset vann fra kloakk og overvann med avføring fra dyr vil periodevis fortsette å prege vannkvaliteten i Oslos vassdrag, spesielt etter kraftige regnskyll. Settes det inn tiltak mot forurensningskildene, øyner forskerne likevel håp om at vannkvaliteten kan bli bedre på lengre sikt slik at den egner seg bedre til rekreasjon og bading. Foto: Kathrine Torday Gulden.

Forurensningen stammer fra både mennesker og dyr

Én av de vanligste årsakene til at mennesker blir syke er at det slippes avføring i vannet vi drikker eller bader i som inneholder sykdomsfremkallende organismer som virus, parasitter eller bakterier, blant annet varianter av tarmbakterien E. coli. Denne typen forurensning, såkalt fekal forurensning, kan oppstå på grunn av lekkasjer fra avløpsledninger og mangelfulle renseanlegg for spredt bosetting, men kan også skyldes avføring fra dyr.

For noen år siden videreutviklet NIBIO-forskerne Lisa og Adam Paruch en molekylærbiologisk metode som gjør det mulig å avdekke hvor fekal vannforurensning har sitt opphav, altså om forurensningskilden kan tilknyttes mennesker eller dyr. Krystad tok denne metoden i bruk i sitt mastergradsarbeid, og oppdaget at mellom 16 og 45 prosent av den fekale forurensningen i innløpet til Teglverksdammen skyldtes menneskelig avføring avhengig av når på året prøvene ble tatt. Av andre forurensningskilder, var det særlig avføring fra fugl som utpekte seg som antatt viktigste bidrag.

– Måker, ender, gjess og svaner trives godt i rensedammene tilknyttet Hovinbekken, noe ikke minst den aktive fuglematingen som finner sted der bidrar til, forteller Mæhlum og legger til at det lenger opp i vassdraget ble påvist fekalier fra hest.

– Det at vi nå har analyser som gir gode indikasjoner på hvor fekaliene stammer fra gjør at det kan settes inn tiltak langs Hovinbekken som begrenser utslipp fra der forurensningen har oppstått i utgangspunktet. Dette kan beskytte mennesker og miljø fra potensielt sykdomsfremkallende smittestoff som det per i dag finnes en del av i Hovinbekken, sier han.

Teglverksdammen_fuglemating2_ktg.JPG
I tillegg til mennesker, er det avføring fra fugl som utpeker seg som antatt viktigste fekale forurensningskilde i deler av Hovinbekken. Fuglene trives nemlig godt rensedammene, noe den aktive fuglematingen som finner sted bidrar til. Foto: Kathrine Torday Gulden.

Håp om bedre vannkvalitet på sikt

Mange bybeboere i Oslo ønsker seg badeplasser i nærheten av der de bor, gjerne i nærmeste byvassdrag. I randsonene av Oslo der vassdragene er preget av kvaliteten fra skog og mark, kan vannet ha god kvalitet. Vann og avløpsetatens overvåkningsprogram og NIBIOs undersøkelser viser imidlertid at akseptabel badevannskvalitet kan være vanskelig å oppnå i de urbane delene av byen på kort sikt, og det til tross for at det etableres rensetiltak i og langs vassdragene. 

– Forurenset vann fra kloakk og overvann med avføring fra dyr vil dessverre fortsette å prege vannkvaliteten i byens vassdrag i perioder, spesielt etter kraftige regnskyll, sier Trond Mæhlum. 

Han øyner likevel håp for en lysere fremtid hva angår egnethet for bading og rekreasjon i Oslos åpne bekker og elver. 

– Når vannet løftes frem i dagen, som i Hovinbekken, vil det synliggjøre behov for tiltak for å få bukt med forurensningene fra ulike kilder i den urbane delen av nedbørfeltet. Slik håper vi at vannkvaliteten i byvassdragene på lengre sikt blir stadig bedre – også lenger ned mot sentrum, sier han.

årvolldammen2_ktg.jpg
I dag fylles Årvolldammen i Bjerke bydel opp med drikkevann hver sommer, og det til tross for at Hovinbekken som foreløpig renner i rør under dammen holder god vannkvalitet såpass langt opp i vassdraget. Fordi det er store lekkasjer i dambunnen og høye kostnader forbundet med fylling og drift, ønsker Oslo kommune å i stedet tilføre vann fra Hovinbekken til Årvolldammen og eventuelt transformere den til en økologisk dam tilrettelagt for bading. Foto: Kathrine Torday Gulden.
Cathrine_ktg.JPG
Cathrine Sparre fra Bymiljøetaten er prosjektleder for utviklingen av Årvolldammen og Hovinbekken. Foto: Kathrine Torday Gulden.
KONTAKTPERSON
Les mer

Gjenåpningen av Hovinbekken er blitt gjort av Bymiljøetaten i samarbeid med Vann- og avløpsetaten. NIBIO har hatt ansvaret for arbeidet knyttet til oppfølging av hygienisk vannkvalitet i Teglverksdammen i 2016-17. Prosjektet inngår i NIBIO forskningsprosjektet Grønne Byer. Lørdag 17. juni åpnes bekken offisielt. Se her for program.

Krystad, Rebekka 2017: Gjenåpning av byvassdrag – Forekomst, kilder og rensing av tarmbakterier i Teglverksdammen. Masteroppgave fra NMBU. Oppgaven vil etter hvert bli lagt ut på Bibsys.

Nyhet fra byplanoslo.no: Bekker og elver skal fram i dagen

Nyhet fra Teknisk Ukeblad: Gjenåpning av bekker og etablering av grønn tak: Slik skal kommunene takle ekstremregnet

Nyhet fra forskning.no: Ny metode avdekker smittekilder for E. coli 

Paruch, Adam, Paruch Lisa og Mæhlum, Trond 2017: Kildesporing av fekal vannforurensing med molekylærbiologiske metoder. NIBIO rapport nr. 66 2017

Videoer fra ensjo.org: Hovinbekken renner nå hele veien fra Hasle T-banestasjon til Ensjø T-banestasjon 

Hovinbekken. Foto: Kathrine Torday Gulden.
Hovinbekken ved Ensjø. Foto: Kathrine Torday Gulden.
Hovinbekken ved Gladengveien. Foto: Kathrine Torday Gulden.
Hovinbekken. Foto: Kathrine Torday Gulden.
Trond Mæhlum fra NIBIO har sammen med kolleger fra NIVA vært involvert i arbeidet tilknyttet oppfølgingen av Teglverksdammen, et naturbasert rensedamanlegg som ligger på oversiden av Ensjø. Foto: Kathrine Torday Gulden.

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.