Varmere vær fører til flere alger i drikkevannskilde

Høsten 2004 ble Bergen utsatt for et omfattende Giardia-utbrudd, trolig på grunn av en kloakklekkasje som forurenset drikkevannskilden Svartediket. For å unngå slike hendelser i fremtiden, er det viktig at alle drikkevannskilder har en plan for hvordan de skal handle dersom kilden utsettes for sykdomsfremkallende stoffer. Derfor gjennomføres det gjerne grundige risikovurderinger av området rundt drikkevannskilden. Det blir også undersøkt om hvorvidt drikkevannsanlegget tilknyttet kilden evner å sikre god vannkvalitet dersom noe uforutsett skulle oppstå.

De siste årene har NIBIO-forskere gjort en rekke undersøkelser av Jordalsvatnet, et idyllisk vann i Åsane utenfor Bergen som forsyner rundt 44.000 mennesker med drikkevann. Forskerne ser en trend til stadig økende algemengde i vannet, noe som ser ut til å kunne skyldes at været har blitt varmere. Økt temperatur gir nemlig potensielt gode vilkår for algevekst. Det kan bety at selv beskjedne næringsstofftap fra omliggende jordbruk og avløp potensielt kan utgjøre stor skade hvis temperaturen fortsetter å stige. Forurensningsrisikoen er ofte også større ved mye nedbør, i og med at næringsstofftapene, da særlig fosfor, gjerne er høyest da.

Bekymringsfull utvikling

– Denne utviklingen er svært bekymringsfull, særlig hvis både algeinnholdet og innholdet av naturlig organisk materiale i vannet øker, sier prosjektleder Ståle Haaland ved NIBIO.

Ifølge forskeren kan nemlig algeoppblomstring og høyt innhold av naturlig organisk materiale i vann gi betydelige utfordringer for driften av vannbehandlingsanlegget. Dette er noe som i verste fall kan gå utover drikkevannskvaliteten.

– Selv om Bergen kommune har satt inn flere tiltak for å begrense risikoen for forurensning av Jordalsvatnet, særlig når det gjelder overvåking og sikring av avløpspumpestasjoner mot utslipp, ser vi at klimaendringer kan by på utfordringer med hensyn til å sikre at vannkvaliteten fortsetter å holde mål i fremtiden, sier Haaland.

– Blant annet kan det å redusere interngjødslingen fra innsjøsystemet i området ha mye for seg, særlig tilførslene av lett biotilgjengelig fosfat på jord der fosforstatusen allerede er høy, legger han til.

Fosfortap kan gi algevekst

I tillegg til økt temperatur vil fosfortap fra jorder utgjøre en potensiell risiko for økt algevekst i Jordalsvatnet. Per i dag har stort sett alle skiftene rundt Jordalsvatnet høy fosforstatus, noe som betyr at ytterligere tilførsel av næringsstoffet er unødvendig for å sikre god avling.

Haaland forteller at det høye fosforinnholdet i jorden skyldes lang tids bruk av husdyrgjødsel i området. Til tross for det, tilføres det enda mer i form av fosforholdig gjødsel. Dette gir et betydelig fosforoverskudd i jorden, og det er dette overskuddet som lett kan havne på avveie.

– Den mest effektive måten å redusere fosforstatus i jorden på, vil være å eksportere husdyrgjødsel til andre steder der det faktisk trengs, sier Haaland.

– Ved å redusere mengden husdyrgjødsel som spres i nedbørfeltet, særlig på områder med mye organisk jord som gir særlig risiko for fosfortap, vil man dermed også redusere risikoen for forurensning av drikkevannskilden, forteller han.

Fekal forurensning på akseptabelt nivå

I tillegg til å se på fosfor som potensiell forurensningskilde, har forskere undersøkt Jordalsvatnet for forurensning som stammer fra avføring fra mennesker eller dyr, såkalt fekal forurensning.

Analysene forskerne har foretatt viser at en kilde til forurensning i nedbørfeltet Jordalsvatnet stammer fra avføring fra husdyr og ville dyr. En annen viktig kilde til sykdomsfremkallende mikroorganismer er tilførsler fra separate avløpsanlegg.

– Avløpsanlegget rundt Jordalsvatnet er generelt i god forfatning. Avløpsvann som lekker fra avløpsledninger består av ubehandlet råkloakk, delvis fortynnet med fremmedvann og overvann. Dette må betraktes som en potensiell kilde til forurensing av drikkevannet, og det er derfor viktig å opprettholde god overvåking, sier Haaland.

Undersøkelsene til NIBIO viser at den fekale forurensningen fra dyr er høyest i den varmeste årstiden, mens bidraget fra menneskelige kilder dominerer på våren, for-sommeren og vinteren. Dette kan skyldes at avløpsledninger og -koblinger er mer utsatt for lekkasjer som følge av frost og fryse-tine episoder.

I følge Haaland og kollegene hans holder den totale mengden sykdomsfremkallende mikroorganismer i Jordalsvatnet seg på et akseptabelt nivå. Dette er takket være et godt behandlingssystem for vannet.

– En kvantitativ mikrobiell risikovurdering for dagens behandlingssystem ved Jordalsvatnet, viser et akseptabelt nivå av organismene vi har testet for, deriblant rotavirus, giarda, salmonella med flere, sier Haaland. 

– Ikke nok med det, selv om det skulle skje noe uforutsett, vil ingen av de situasjonene vi har testet for gi uakseptabel helserisiko for disse patogenene, legger han til.

Bergen er godt stilt hva angår vannforsyning

Samkjøringsmulighetene mellom vannverkene i Bergen gjør at det er mulig å stenge ned et hvilket som helst vannverk og fortsatt opprettholde forsyningen fra de andre vannverkene. Skulle Jordalsvatnet være utsatt for en uforutsett hendelse, for eksempel et uhell knyttet til en avløpsledning som sammenfaller med en svikt i vannbehandlingen, vil vann kunne leveres fra Svartediket eller Espeland i stedet. Dette gjelder også hvis mengden alger og naturlig organisk materiale blir så høyt at det går utover vannbehandlingen.

– Sånn sett er Bergen i en svært gunstig situasjon forhold til mange andre vannverk i Norge, sier Ståle Haaland. Det er også viktig å fortsette å ha oversikt over og kontroll på uønskede hendelser, slik at en eventuell nedstengning av anlegget faktisk kan iverksettes ved behov, sier han.

– Og så anbefaler vi som sagt å sette inn tiltak som senker risikoen for at uønskede hendelser i det hele tatt oppstår, og for Jordalsvatnet innebærer det først og fremst å redusere fosforgjødsling på spesifikke arealer i nedbørfeltet der det ikke er nødvendig, legger han til.