DNA-metode avdekker forurensningskilder i vann

En av de vanligste årsakene til at vi blir syke er at det slippes avføring fra mennesker eller dyr i vannet vi drikker eller bader i, såkalt fekal forurensing. 

NIBIO har utviklet en DNA-basert metode som kan identifisere hva slags forurensningskilde det er snakk om. Metoden består i all hovedsak av tre steg, der det første dreier seg om påvisning av E. coli og koliforme bakterier i vann. Tarmbakterien E. coli er nemlig en sikker indikator på at forurensningen faktisk skyldes avføring. I neste steg benyttes DNA-tester av vertsspesifikke genetiske markører som gjør det mulig å skille mellom ulike dyregrupper. Til slutt blir det utviklet en såkalt bidragsprofil som viser fra hvilke dyr forurensningen i en vannkilde stammer fra, og i hvor stor grad.

– Ved å bruke denne fremgangsmåten kan vi finne ut om forurensningskilden er mennesker, drøvtyggere, hest, gris eller gruppen vi omtaler som andre dyrearter, for eksempel fugler eller øvrige varmblodige dyr, forteller NIBIO-forsker Adam Paruch. Han har utviklet metoden i samarbeid med kollega og molekylærbiolog Lisa Paruch.

– Fekal forurensning i vann kan spre mikroorganismer som utgjør en helserisiko, og for å finne de riktige tiltakene er det viktig å finne ut hvor forurensingen kommer fra, og dessuten hva som er den dominerende kilden, fortsetter han.

– Ved å påvise og kvantifisere vertsspesifikke genetiske markører fra for eksempel mennesker, kuer eller hester, kan vi finne ut nøyaktig hvor smitten stammer fra og sette inn tiltak deretter, legger Lisa Paruch til.

Dyr kan gi et betydelig bidrag til vannforurensning

Når fekal vannforurensning påvises i urbane vassdrag har det vært vanlig å anta at det skyldes sporadiske lekkasjer fra avløpsnettet forårsaket av tekniske skader, overløp fra pumpestasjoner eller oversvømmelser etter ekstrem nedbør. Dyr som lever i byer og tettsteder kan imidlertid også gi et betydelig bidrag til vannforurensning.

Metoden til Lisa og Adam Paruch ble testet for første gang i 2013 i et typisk norsk jordbrukslandskap på Østlandet med dyrket mark og en blanding av ulike kilder for fekal forurensing. Siden den gang har metoden blitt videreutviklet av NIBIO i flere prosjekter, og i 2017 ble det utgitt en rapport som presenterer metodikken i sin helhet basert på ulike undersøkelser for sporing av fekale forurensningskilder de siste årene.

I rapporten blir det blant annet påpekt at den kraftige økningen i hestehold på bynære arealer kan prege vannkvaliteten i nærliggende bekker. Bedre oppsamling og disponering av hestegjødsel kan ifølge forfatterne være relevante tiltak for å bedre vannkvaliteten fra denne typen virksomhet, i tillegg til å vurdere hvilke arealer som er egnet for hestehold nær sårbare vassdrag.