Trefiber som basis for gode torvfrie vekstmedier

Torvutvinning fører til økt utslipp av klimagasser som karbondioksid og lystgass. Dessuten er intakte torvmyrer et viktig leveområde for en rekke plante- og dyrearter. Etterspørselen etter alternative vekstmedier er derfor økende.

Markedet har lenge stilt krav om torvfrie alternativer, men så langt har bare noen av produsentene klart å levere produkter som fungerer. Det har vist seg vanskelig å erstatte torvens gode fysiske, kjemiske og biologiske egenskaper.

Skal ikke være nødvendig å gjødsle

NIBIO har lang erfaring med utvikling av ulike torvreduserte vekstmedier. Nå prøver forskerne å utvikle et torvfritt vekstmedium av høy kvalitet som kan egne seg for hagebrukere og hobbydyrkere.

– For hobbydyrkere kan det være komplisert å forholde seg til gjødsling, forteller seniorforsker Trond Knapp Haraldsen.

– Vi ønsker derfor et vekstmedium der man kan oppnå gode resultater, kun ved å vanne regelmessig. For å få til dette må vekstmediet, allerede når man kjøper det, inneholde passelige mengder av de næringsstoffene plantene trenger. Uten å tilføre ekstra gjødsel skal dyrkerne oppleve at plantene etablerer seg godt, at de vokser og blir fine. Det skal heller ikke være synlige misvekstsymptomer.

Trefiber alene fungerer dårlig for hobbydyrkere

I et veksthus hos NIBIO Apelsvoll har forskerne testet mer enn 100 ulike kombinasjoner av vekstmedier, avfallskomposter og gjødseltyper. Nylig var viktige samarbeidspartnerne fra torvnæringa og avfallsbransjen samlet på Toten for å se på foreløpige resultater og diskutere veien videre.

I SUBTECH-prosjektet som har pågått siden 2020, har forskerne undersøkt egenskapene til trefiber fra Hunton på Gjøvik.

– Vi har tro på at trefiber kan være en viktig basis i fremtidige vekstmedier, men for hobbydyrkere fungerer materialet dårlig alene. Derfor har vi nå gjort forsøk med flere ulike avfallskomposter i kombinasjon med trefiber.

Seniorforskeren forteller at trefiberen har veldig liten bufferevne. Derfor skal det lite til før pH blir for høy. Man kan tilføre så mye gjødsel man bare vil, men dersom pH er for høy klarer ikke plantene å nyttiggjøre seg næringsstoffene. Dette har vært en utfordring for mange ulike vekstmedier på markedet.

– Generelt kan vi si at trefiberen reagerer litt for mye på det som tilføres. Med mindre man klarer å styre tilgangen på næringsstoffer veldig nøyaktig, fungerer trefiberen dårlig. Det betyr at den er lite egnet for hobbydyrkere.

Ren trefiber fungerer best blant proffe dyrkere

– I SUBTECH-prosjektet har vi testet trefiber som vekstmedium hos proffe jordbærprodusenter, forteller seniorforsker og prosjektleder Anita Sønsteby.

– Også ved tomat- og agurkproduksjon i veksthus har dette fungert kjempebra, men da styres næringstilgangen dråpe for dråpe. Gjødselvanningssystemet er optimalisert i forhold til plantenes behov. Da er heller ikke pH noe problem.

Trefiber er et naturprodukt som kan gjenbrukes flere år på rad. Deretter kan den brennes eller komposteres og brukes som jordforbedringsmiddel.

– Vi har allerede kjørt forsøk over tre sesonger og det ser ut til å fungere helt fint, i hvert fall når vi har full kontroll på vanning og gjødsling.

Trefiber er bedre enn steinull

Erfaringer fra Rogaland viser at trefiber fra Hunton fungerer bedre enn dødt steinullmateriale. Trolig fordi gjennomstrømmingen er bedre og man unngår opphoping av næringsstoffer.

– Mineralull er lite miljøvennlig, supplerer Haraldsen. Det kreves mye energi for å produsere mineralull. Dessuten blir materialet til avfall etter bruk. Avfallet må deponeres og det koster penger. Mineralull er med andre ord lite egnet til sirkulær veksthusproduksjon. Faktisk er dette materialet mye verre enn torv. Torva er i det minste nedbrytbar.

Trefiber fungerer best i kombinasjon med ulike komposter

Foreløpige resultater viser at det beste er å bruke trefiber i kombinasjon med flere ulike komposter. Det skyldes at kompostene har litt forskjellig sammensetning, ulike fysiske egenskaper, og at de utfyller hverandre.

– Den ene komposten vi har testet har konsistens omtrent som kaffegrut. Kompostene som er basert på hageavfall har finere partikler. De inneholder også mer mineralsk materiale, f.eks. sand. 

Neste skritt blir å komme fram til noen produkter som kan kommersialiseres. Forskerne samarbeider med flere aktører som kan tenkes å stå for produksjonen.

– Vi jobber ikke med eksperimentelle ingredienser, men faktiske kompostprodukter som allerede finnes tilgjengelig i markedet, forteller Haraldsen.

– Dette er materialer som finnes i store mengder. Vår neste oppgave blir å finne ut hvordan man kan sette sammen et vekstmedium basert på disse ingrediensene. Vi må også se på hvilke tilsetningsstoffer som kreves for at plantene skal kunne nyttiggjøre seg næringsstoffene.

– Dette vil nok fortsatt ta noe tid, men så snart vi finner en god miks håper vi at noen vil sette i gang med prøveproduksjon. Vi håper å ha et bra torvfritt produkt på markedet innen 3-5 år, avslutter NIBIO-forskerne.