Hopp til hovedinnholdet

Trefiber som basis for gode torvfrie vekstmedier

mg202304_DSC02908

Fra venstre: Anita Sønsteby, Krzysztof Kusnierek, Tomasz Leszek Woznicki og Trond Knapp Haraldsen (alle NIBIO). Foto: Morten Günther

NIBIO har jobbet i mange år for å utvikle torvreduserte vekstmedier. Nå ønsker forskerne å ta arbeidet et skritt videre. Målet er å utvikle torvfri jord av høy kvalitet som kan egne seg for hagebrukere og hobbydyrkere.

Torvutvinning fører til økt utslipp av klimagasser som karbondioksid og lystgass. Dessuten er intakte torvmyrer et viktig leveområde for en rekke plante- og dyrearter. Etterspørselen etter alternative vekstmedier er derfor økende.

Markedet har lenge stilt krav om torvfrie alternativer, men så langt har bare noen av produsentene klart å levere produkter som fungerer. Det har vist seg vanskelig å erstatte torvens gode fysiske, kjemiske og biologiske egenskaper.

 

Skal ikke være nødvendig å gjødsle

NIBIO har lang erfaring med utvikling av ulike torvreduserte vekstmedier. Nå prøver forskerne å utvikle et torvfritt vekstmedium av høy kvalitet som kan egne seg for hagebrukere og hobbydyrkere.

– For hobbydyrkere kan det være komplisert å forholde seg til gjødsling, forteller seniorforsker Trond Knapp Haraldsen.

– Vi ønsker derfor et vekstmedium der man kan oppnå gode resultater, kun ved å vanne regelmessig. For å få til dette må vekstmediet, allerede når man kjøper det, inneholde passelige mengder av de næringsstoffene plantene trenger. Uten å tilføre ekstra gjødsel skal dyrkerne oppleve at plantene etablerer seg godt, at de vokser og blir fine. Det skal heller ikke være synlige misvekstsymptomer.

 

Trefiber alene fungerer dårlig for hobbydyrkere

I et veksthus hos NIBIO Apelsvoll har forskerne testet mer enn 100 ulike kombinasjoner av vekstmedier, avfallskomposter og gjødseltyper. Nylig var viktige samarbeidspartnerne fra torvnæringa og avfallsbransjen samlet på Toten for å se på foreløpige resultater og diskutere veien videre.

I SUBTECH-prosjektet som har pågått siden 2020, har forskerne undersøkt egenskapene til trefiber fra Hunton på Gjøvik.

– Vi har tro på at trefiber kan være en viktig basis i fremtidige vekstmedier, men for hobbydyrkere fungerer materialet dårlig alene. Derfor har vi nå gjort forsøk med flere ulike avfallskomposter i kombinasjon med trefiber.

Seniorforskeren forteller at trefiberen har veldig liten bufferevne. Derfor skal det lite til før pH blir for høy. Man kan tilføre så mye gjødsel man bare vil, men dersom pH er for høy klarer ikke plantene å nyttiggjøre seg næringsstoffene. Dette har vært en utfordring for mange ulike vekstmedier på markedet.

– Generelt kan vi si at trefiberen reagerer litt for mye på det som tilføres. Med mindre man klarer å styre tilgangen på næringsstoffer veldig nøyaktig, fungerer trefiberen dårlig. Det betyr at den er lite egnet for hobbydyrkere.

Noen av deltagerne i prosjektet: Foran f.v., Tomasz L. Woznicki, NIBIO, Nina Riiser, Øvre Romerike Avfallsselskap (ØRAS) og Anita Sønsteby, NIBIO. Bak f.v., Lars Fuglerud, HUNTON, Torleif Tollersrud, Nittedal Torvindustri og Norske Jord- og torvprodusenters bransjeforbund (NJT), Ivar Hagemoen, Reklima, Ketil Stoknes, Lindum, Ola M Lygren, HUNTON, Tor Kjetil Kongsrud, NORGRO, og Bjørnar Bjelland, Reklima. Foto: Morten Günther
Noen av deltagerne i prosjektet: Foran f.v., Tomasz L. Woznicki, NIBIO, Nina Riiser, Øvre Romerike Avfallsselskap (ØRAS) og Anita Sønsteby, NIBIO. Bak f.v., Lars Fuglerud, HUNTON, Torleif Tollersrud, Nittedal Torvindustri og Norske Jord- og torvprodusenters bransjeforbund (NJT), Ivar Hagemoen, Reklima, Ketil Stoknes, Lindum, Ola M Lygren, HUNTON, Tor Kjetil Kongsrud, NORGRO, og Bjørnar Bjelland, Reklima. Foto: Morten Günther

Ren trefiber fungerer best blant proffe dyrkere

– I SUBTECH-prosjektet har vi testet trefiber som vekstmedium hos proffe jordbærprodusenter, forteller seniorforsker og prosjektleder Anita Sønsteby.

– Også ved tomat- og agurkproduksjon i veksthus har dette fungert kjempebra, men da styres næringstilgangen dråpe for dråpe. Gjødselvanningssystemet er optimalisert i forhold til plantenes behov. Da er heller ikke pH noe problem.

Trefiber er et naturprodukt som kan gjenbrukes flere år på rad. Deretter kan den brennes eller komposteres og brukes som jordforbedringsmiddel.

– Vi har allerede kjørt forsøk over tre sesonger og det ser ut til å fungere helt fint, i hvert fall når vi har full kontroll på vanning og gjødsling.

 

Trefiber er bedre enn steinull

Erfaringer fra Rogaland viser at trefiber fra Hunton fungerer bedre enn dødt steinullmateriale. Trolig fordi gjennomstrømmingen er bedre og man unngår opphoping av næringsstoffer.

– Mineralull er lite miljøvennlig, supplerer Haraldsen. Det kreves mye energi for å produsere mineralull. Dessuten blir materialet til avfall etter bruk. Avfallet må deponeres og det koster penger. Mineralull er med andre ord lite egnet til sirkulær veksthusproduksjon. Faktisk er dette materialet mye verre enn torv. Torva er i det minste nedbrytbar.

Trefiber fra Hunton på Gjøvik. Foto: Morten Günther
Trefiber fra Hunton på Gjøvik. Foto: Morten Günther

Trefiber fungerer best i kombinasjon med ulike komposter

Foreløpige resultater viser at det beste er å bruke trefiber i kombinasjon med flere ulike komposter. Det skyldes at kompostene har litt forskjellig sammensetning, ulike fysiske egenskaper, og at de utfyller hverandre.

– Den ene komposten vi har testet har konsistens omtrent som kaffegrut. Kompostene som er basert på hageavfall har finere partikler. De inneholder også mer mineralsk materiale, f.eks. sand. 

Neste skritt blir å komme fram til noen produkter som kan kommersialiseres. Forskerne samarbeider med flere aktører som kan tenkes å stå for produksjonen.

– Vi jobber ikke med eksperimentelle ingredienser, men faktiske kompostprodukter som allerede finnes tilgjengelig i markedet, forteller Haraldsen.

– Dette er materialer som finnes i store mengder. Vår neste oppgave blir å finne ut hvordan man kan sette sammen et vekstmedium basert på disse ingrediensene. Vi må også se på hvilke tilsetningsstoffer som kreves for at plantene skal kunne nyttiggjøre seg næringsstoffene.

– Dette vil nok fortsatt ta noe tid, men så snart vi finner en god miks håper vi at noen vil sette i gang med prøveproduksjon. Vi håper å ha et bra torvfritt produkt på markedet innen 3-5 år, avslutter NIBIO-forskerne.

9-11-12.jpg

Vi gjør oppmerksom på at denne nyhetsartikkelen ble endret fredag 26.05.2023 kl.13:22.

Foto: Morten Günther
I et veksthus hos NIBIO Apelsvoll har forskerne testet mer enn 100 ulike kombinasjoner av vekstmedier, avfallskomposter og gjødseltyper.  Foto: Morten Günther

 

Foto: Morten Günther
De ulike kompostene har litt forskjellig sammensetning og ulike fysiske egenskaper. Foto: Morten Günther
– Løsningen er å kombinere ulike avfallsstrømmer, forteller seniorforsker Trond Knapp Haraldsen (t.h.). Han har jobbet med utvikling av nye jordblandinger siden 2001. Foto: Morten Günther
– Løsningen er å kombinere ulike avfallsstrømmer, forteller seniorforsker Trond Knapp Haraldsen (t.h.). Han har jobbet med utvikling av nye jordblandinger siden 2001. Foto: Morten Günther
– Miksen av fire ulike produkter virket faktisk ganske bra, forteller Trond Knapp Haraldsen. Både petunia- og basilikumplantene klarte seg ganske godt. Likevel, sammenlignet med de beste torvreduserte jordblandingene er blandingen ikke god nok. Enn så lenge er de torvreduserte produktene bedre enn de torvfrie, spesielt når også prisen tas i betraktning. Foto: Morten Günther
– Miksen av fire ulike produkter virket faktisk ganske bra, forteller Trond Knapp Haraldsen. Både petunia- og basilikumplantene klarte seg ganske godt. Likevel, sammenlignet med de beste torvreduserte jordblandingene er blandingen ikke god nok. Enn så lenge er de torvreduserte produktene bedre enn de torvfrie, spesielt når også prisen tas i betraktning. Foto: Morten Günther

 

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.