Vanskelig å erstatte torv i blomsterjord
Seniorforsker Trond Knapp Haraldsen i NIBIO har mange års erfaring med utvikling av nye jordblandinger. Nå er han særlig opptatt av å utvikle miljøvennlige dyrkingsmedier med minst mulig bruk av torv.
- Vi har forsket på resirkulert avfall og miljøvennlig blomsterjord siden 2001, forteller Haraldsen. Den gang byttet vi ut noe torv med kompost og mineralgjødsel med organisk gjødsel. Siden har vi systematisk forsket på hvordan ulike typer organisk materiale oppfører seg i jord- og gjødselblandinger.
NIBIO har tidligere skrevet om utviklingen av Green Viking Premium blomsterjord – en torvredusert jordtype som nå har vært i handelen et drøyt år. I mellomtiden har Haraldsen jobbet videre for å se om det er mulig å utvikle en helt torvfri variant av denne suksessblandingen.
Lange tradisjoner for bruk av torv i Norge
Det finnes flere gode grunner til å redusere uttaket av torv i Norge. Utvinning av torv fra myr fører til økt utslipp av klimagasser som karbondioksid og lystgass. Dessuten er intakte torvmyrer et viktig leveområde for en rekke plante- og dyrearter.
- Torv og torvbaserte produkter har flere ulike bruksområder, forteller Haraldsen. Torv blandet med mineralgjødsel ble tatt i bruk som gjødsel og jordforbedringsmiddel allerede på 1930-tallet. Senere kom veksttorv, torvbriketter, torvpotter og taktorv.
- Siden 1990-tallet er det utviklet ulike typer torvbaserte jordblandinger, både til gartnernæringen og hobbyhagebruk, etter hvert med økende grad av innblanding av resirkulert organisk avfall.
Ønsker en miljøvennlig jordblanding for folk flest
I prosjektet ReBio har NIBIO undersøkt i hvilken grad trebaserte restprodukter eventuelt kan erstatte torv i ulike dyrkingsmedier. Forskerne har blant annet studert ulike blandinger som inneholder trefiber (Hunton Fiber AS), biokull (Standard Bio AS) og bunnaske fra biobrenselanlegg, i tillegg til bruk av kompost, steinmel og organiske gjødselmaterialer.
- Som en del av prosjektet har vi forsøkt å utvikle en torvfri jordblanding for folk flest, forteller Haraldsen. Folk ønsker seg en jordblanding som gir jevn og god vekst over tid, selv uten ekstra gjødsel. Den skal holde godt på vannet, og den skal egne seg til mange ulike potteplanter både inne og ute. Den skal lukte godt og friskt, og det skal være mulig å lykkes uten å ha spesielt grønne fingre.
- Videre er det viktig at jordblandingen ikke krymper i potta, og den skal selvsagt være fri for sykdommer, ugrasfrø og andre uhumskheter.
Møysommelig arbeid for å forstå hvordan ulike faktorer virker sammen
Utviklingen av en ny pottejord er et møysommelig arbeid. Forskerne må både ta hensyn til jordas fysiske, kjemiske og ikke minst biologiske egenskaper. Den ferdige jordblandingen må være stabil, slik at det ikke skjer mikrobiologiske prosesser etter at den er pakket i sekker.
- Når en bruker ulike restfraksjoner, inneholder disse som oftest mye mer næringsstoffer enn torv og sand, forteller Haraldsen. Kunsten er å optimalisere forholdet mellom restproduktene slik at en oppnå riktig pH og balanse mellom ulike næringsstoffer i ferdig jordblanding.
- Vi må lære oss hvordan de ulike komponentene i jorda virker hver for seg, og samtidig hvordan de virker sammen i ulike kombinasjoner.
Vanskelig å erstatte torvens fysiske egenskaper
Det er særlig de fysiske egenskapene til torv som er vanskelig å erstatte. God torv har en variert porestørrelse som legger til rette for rikelig transport av vann og luft. Hvis ikke de fysiske egenskapene er tilstede klarer heller ikke plantene å utvikle et tilstrekkelig bra rotsystem.
- Optimalt skal det være mest mulig lik fuktighet gjennom hele dybden av vekstmediet. Hvis det blir tørt i toppen hjelper det ikke om det er fuktighet nederst i potta hvis ikke røttene rekker ned dit.
Så langt viser forskernes resultater at god torv er nødvendig dersom en skal bruke organiske restprodukter i jordblandingen. Blandinger som inneholder kokosfiber, xylite, trefiber eller andre næringsfattige organiske materialer i stedet for torv, ser ikke ut til å fungere like bra.
For å skape en mest mulig miljøvennlig blomsterjord er det viktig å utnytte gode organiske restprodukter som finnes tilgjengelig i rimelig avstand fra produksjonsanlegget. Her er det imidlertid svært viktig at råstoffet holder jevn kvalitet og ikke endrer seg over tid. Trefiber fra Hunton har mange av disse egenskapene. Ved å blande inn noe trefiber, ser ut til at en kan redusere bruken av torv ut over det en kan oppnå med å erstatte torv med noe kompost, og ende opp med et velfungerende dyrkingsmedium.
Miljøvennlig jord handler ikke bare om klima
Trond Knapp Haraldsen er opptatt av at miljøvennlig jord ikke bare handler om klima:
- Bruk av kompost i stedet for middels eller sterkt omdannet torv, bidrar til økt pH og resirkulering av både næringsstoffer og karbon. Også innblanding av organisk gjødsel bidrar til resirkulering av næringsstoffer og gir en positiv klimaeffekt sammenlignet med bruk av mineralsk NPK-gjødsel.
- Steinmel bidrar til langvarig frigjøring av næringsstoffer ved forvitring. Ved å bruke steinmel i stedet for sand eller leire, kan vi utnytte en ressurs som ellers ville blitt deponert som avfall.
Vanskelig å se for seg god blomsterjord helt uten torv
Prosjektet er ennå ikke avsluttet, men de foreløpige resultatene er positive. Systematisk testing av ulike komposter, trefiber og organiske gjødseltyper, viser at det bør være mulig å lage bedre jordblandinger enn de som i dag er vanlig å få kjøpt på norske hagesentre.
Trond Knapp Haraldsen tror imidlertid ikke det er mulig helt uten bruk av torv, i alle fall ikke til hobbygartnere.
- Med en basis av torv, doseres kompost, organisk gjødsel og steinmel nøyaktig i forhold til plantenes behov for næringsstoffer, og jordas bruksområde. Ved å bruke trefiber sammen med kompost og torv er det nødvendig å justere gjødslingen i forhold til det en vant til med torvbaserte dyrkingsmedier.
– Løsningen vil nok forutsette bruk av noe torv, men vi vil likevel oppnå positive miljøeffekter som f.eks. reduserte klimagassutslipp, bedre utnyttelse av resirkulerte næringsstoffer og færre problemer med deponering av mineralsk avfall.
KONTAKTPERSON
Trond Haraldsen
Seniorforsker
-
Divisjon for miljø og naturressurser
(+47) 928 04 196 trond.haraldsen@nibio.no Kontorsted: Ås - Bygg O43
Fakta om REBIO-prosjektet
REBIO-prosjektet eies av Viken Skog.
Prosjektleder er Henning Horn ved Treteknisk institutt, mens finansieringen kommer fra Skogtiltaksfondet og Innovasjon Norge.
I konsortiet for prosjektet er det med en rekke treforedlingsbedrifter (bl.a. Moelven, Bergene Holm og andre sagbruk) og Nordic Garden som aktuell produsent av nyutviklede dyrkingsmedier.
KONTAKTPERSON
Trond Haraldsen
Seniorforsker
-
Divisjon for miljø og naturressurser
(+47) 928 04 196 trond.haraldsen@nibio.no Kontorsted: Ås - Bygg O43
Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.