Mindre grønt til torgs uten torv

Ett av tiltakene for å redusere nasjonale CO₂-utslipp er å dreie det norske kostholdet mer over fra rødt kjøtt til vegetabilsk føde og fisk. Den norske frukt- og grøntnæringen har et ambisiøst mål om å vokse med 150 prosent innen 2030. Det betyr at vi i Norge må produsere langt mer grønnsaker enn hva vi gjør i dag.  Dersom torv fases ut som vekstmedium oppstår det et vanskelig dilemma: Så langt har det nemlig ikke vært mulig å finne et vekstmedium for planter som er like godt egnet som torv.

Ikke mulig å fjerne torv

NIBIO har testet ut og forsker videre på en rekke alternativer til torv som vekstmedium. Torvfri planteproduksjon er lettere å få til i planteskoleproduksjon av pluggplanter for trær, men det fører til økt risiko for spredning av ulike skadeorganismer. Dette viser en ny rapport fra NIBIO hvor samtlige alternativer til torv blir oppsummert.

I flere av forsøkene NIBIO har gjort viser det seg at det er mulig å lage dyrkingsmedier hvor mengden torv er redusert og erstattet med andre materialer, men å fjerne torv komplett er ikke mulig.

– Ut fra den kunnskapen vi har i dag er det ingen av de torvfrie blandingene av dyrkingsmedier som har gitt tilfredsstillende plantevekst, og de kan verken konkurrere i privat- eller proffmarkedet, forteller seniorforsker Trond Knapp Haraldsen.

Torv er grunnleggende for forkultivering av en rekke grønnsaker og alle typer blomster.

Utfasing betyr import

Torv som dyrkingsmedium har en kort historie.  Det startet med et tysk patent på 1930-tallet, og i Norge kom produktet Veksttorv på slutten av 1960-tallet. Gjennom de siste tiårene har torv blitt det dominerende vekstmediet for kommersiell og hobbybasert prydplante- og grønnsaksproduksjon, og til oppal av småplanter.

Torv til planteproduksjon hentes fra myrer med torvmose, Sphagnum. Torvmaterialet inneholder lite plantenæringsstoffer, noe som gjør det enkelt å lage balansert plantenæring i jordmediet. Torv er i utgangspunktet surt (men kalkes til passende pH for plantevekst), og inneholder knapt tungmetaller. I tillegg har sphagnumtorv unike vannlagringsegenskaper.

Torvuttak fører imidlertid til lokale, regionale og globale miljøskader.  Myr i naturtilstand tar opp karbondioksid (CO₂₎ via fotosyntese, der CO₂ blir til plantevekst i torvdannende myrplanter, blant annet Sphagnum. Plantene brytes imidlertid sakte ned, ofte i vannmettet tilstand, noe som fører til utslipp av metan (CH₄). Drenerte myrer bidrar til økt utslipp av klimagasser som CO₂ og N₂O (lystgass). En betydelig andel av torvuttak i Norge foregår under masseutskifting av byggegrunn.

Uttaket av torv til dyrkingsmedier i Norge er beskjedent og foregår på et areal som utgjør 0,4 promille av det totale myr- og sumparealet i Norge. Myrenes fotosyntese står for en betydelig karbonlagring. Uttaket av torv til vekstmedier utgjør maksimalt 1,5 prosent av den totale årlige tilveksten av torv. Uttaket av torv i Norge kan betraktes på lik linje med annen arealbasert fotosyntesebasert karbonbinding til nyttige formål (skogbruk/landbruk).

En utfasing av torv vil føre til økt import av planter og gartnernæringen vil måtte importere torvbaserte dyrkingsmedier fra utlandet, i stedet for å benytte norsk torv. Torv er hovedbestanddelen i dyrkingsmedier for blomsterproduksjon. Dermed vil effekten av en eventuell utfasing av torvproduksjon i Norge gå opp i spinninga dersom torv i stedet må importeres.

Neppe forbud

Det er lite sannsynlig at det kan bli vedtatt noe forbud mot bruk av torv til planteproduksjon i Norge på grunn av EØS-regelverket. CE-merkeordningen er en indikasjon på at produktet oppfyller EUs krav til sikkerhet, helse og miljø. EU/EØS-land kan ikke hindre omsetning av varer som oppfyller disse kravene.

Nasjonale myndigheter kan derimot begrense produksjonen av torvprodukter, men det er noe som vil føre til økt import av torv.

Trefiber kan være mulighet for gartnerivirksomhet

I rapporten er det oppsummert en rekke ulike materialer som er undersøkt som mulige erstatninger eller tillegg til torv som vekstmedium. Blant materialene som er undersøkt er bl.a. ulike trefibre av norsk og tropisk opphav, kokosfiber, steinmel, biokull og kompost fra ulike avfallsstrømmer, men det er altså ingen av disse som kan erstatte torv.

I Danmark har Pindstrup Mosebrug dokumentert at en innblanding av 15 prosent trefiber i torv til oppal av småplanter kan gi forbedret rotvekst. Det gir en sannsynlighet for at også Hunton Fiber kan brukes på tilsvarende måte.

Med bruk av trefibermateriale kan det å være mulig å lage torvreduserte og kanskje til og med torvfrie dyrkingsmedier som kan egne seg for bruk i gartnerivirksomhet. Da forutsettes automatisk styring av næringstilførsel og vanntilførsel. Det kreves imidlertid en betydelig forskningsinnsats før en har utviklet løsninger som kan lanseres for gartnermarkedet.

–Dette jobber vi med i SubTech-prosjektet som ledes av seniorforsker Anita Sønsteby på NIBIO Apelsvoll, forteller Trond Knapp Haraldsen. Trefiber kan også erstatte den utstrakte bruken av mineralull, der sistnevnte representerer betydelige klimagassutslipp ved produksjon, samt at mineralullen må deponeres som avfall.