Snart er tiden inne for å gjødsle høstkornet

Fjorårets varme og tørre sommer bød på store utfordringer for mange, men den ga også tørre og fine forhold for tidlig såing av høsthvete. Faktisk ble det høsten 2018 sådd et rekordstort høsthveteareal i Norge.

En fordel med både høst- og vårhvete

Det er gode grunner til å utnytte sjansen som byr seg når forholdene ligger til rette for høstkorn. Høsthvete har et betydelig større avlingspotensial enn vårhvete – blant annet på grunn av lengre vekstperiode.

– Fordi høsthveten allerede har et godt etablert rotnettverk om våren, har plantene som regel også bedre forutsetninger for å takle eventuelle krevende perioder på våren og forsommeren, forteller forsker i NIBIO, Annbjørg Øverli Kristoffersen. Det kan for eksempel være tørke eller i overkant mye regn.

– Videre modnes høsthvete tidligere enn vårhvete, noe som øker sannsynligheten for at bonden kan treske kornet under gode forhold.

Det betyr ikke at man bør utelukke vårkorn. Det kan heller være en fordel å så noe av kornet om høsten, og noe om våren.

– En betydelig fordel med å så både høst og vår, er at man sprer risikoen for dårlig avling dersom man får utfordrende vekstforhold, forklarer Kristoffersen.

Utfordringer gjennom året

Gjennom vinteren og tidligere i vår, møtte høsthveteplantene flere utfordringer.

– Et stabilt snødekke på indre Østlandet førte til store angrep av snømugg på enkelte åkre, forteller Kristoffersen.

– Lengre sør, der det ikke var like mye snø, ble frost og is utfordrende. Isen hevet det øverste jordlaget og røttene ble rett og slett revet av plantene. Derfor er noen åkre sådd om igjen med vårkorn.

Men for mange var forholdene for høstkornet heldigvis bedre, og plantene kom godt i gang med veksten når temperaturen i lufta og i bakken steg utover våren.

Høsthvete trenger mye næring

Høsthveten har et stort avlingspotesial. Men for å få utnyttet potensialet, er det behov for mye næring gjennom sesongen.

– De fleste som dyrker hvete ønsker å produsere god nok kvalitet til at det kan brukes som matmel, forteller Kristoffersen. Da stilles det krav til proteininnholdet i kornet. Det vil si at nitrogenmengden må være høy nok til å gi god matkvalitet, men samtidig ikke føre til mye legde i åkeren.

For stor nitrogentilførsel kan føre til høytvoksende planter som er mer utsatt for å legge seg under vind og regn. Det gjelder å finne den perfekte balansen i næringstilførsel.

– For de fleste er det aktuelt å gjødsle to ganger gjennom sesongen, i tillegg til en vårgjødsling. Både vårgjødslinga og første delgjødsling, rett før kornet strekker seg, påvirker først og fremst avlingspotensialet.

Tid for siste delgjødsling

– I disse dager er akset på vei opp i det meste av høstkornet rundt om, og etter hvert skal det til å blomstre, forteller Kristoffersen.

Det er tiden for siste delgjødsling. Denne gjødslinga skal først og fremst bidra til et høyt proteininnhold i kornet, men vil også kunne påvirke avlingsnivået i positiv retning.

– Hvor mye nitrogen som skal gis nå, vil avhenge av hva slags åker man har og hvilke potensiale som ligger i åkeren, mener Kristoffersen. I tillegg er det av betydning hvor mye nitrogen man allerede har tilført. For de fleste vil det være riktig å gi mellom 2 og 5 kg N/daa til høsthveteåkeren rundt aksskyting.

Etter at akset har kommet fram og kornet blomstrer, har ikke åkeren behov for mer gjødsel. Nå utnytter plantene all den næringa den har tatt opp gjennom høsten, våren og forsommeren. Og sluttresultatet blir forhåpentligvis mange og store korn til tresking.