Norsk mathvete: Fra 100 prosent import til 75 prosent selvforsyning

ef-20150911-115316_cropped

- Historien om norsk matkorn viser at forskning, utvikling og kompetanseheving har stor økonomisk verdi og langvarig effekt, sier Hans Stabbetorp som har forsket på korn siden 1975. Foto: Erling Fløistad.

I løpet av 30 år har forskning bidratt til at Norge har gått fra 100 prosent import, til en stor grad av selvforsyning av norsk mathvete. Et forsiktig overslag av gevinsten ved å dyrke mathvete framfor bygg og havre til fôr, gir en årlig merverdi for norske bønder på 300 millioner kroner. Hvordan ble dette mulig?

Noen ganger skjer innovasjon og endringer så langsomt at folk flest ikke legger merke til det. Norsk mathvete er et slikt eksempel.

IMG_0088_Unni Abrahamsen_cropped
I 1970 importerte vi all mathvete. I dag er vi i stor grad selvforsynte, mye takket være langvarig forskningsinnsats. Foto: Unni Abrahamsen.

I et godt år er 75 prosent av mathveten produsert i Norge

Omkring 1970 var den norske matmel- og bakeindustrien tilpasset importhvete med høyt proteininnhold og sterk proteinkvalitet. På den tiden var det bare et fåtall kornprodusenter som dyrket hvete i Norge, og kvaliteten var for dårlig til at dette kunne selges som mathvete. Det var derfor bedre at norske bønder konsentrerte seg om dyrking av korn til kraftfôr.

- I 1960-årene og i begynnelsen av 1970-årene importerte vi all mathveten til Norge, sier Han Stabbetorp, som har forsket på korn i NIBIO siden 1975.

I dag er situasjonen en helt annen. En samlet forskningsinnsats på hvetesorter tilpasset norske forhold, proteinkvalitet i ulike sorter, og optimal nitrogengjødsling har ført til en formidabel kvalitetsøkning siden 1970-tallet.  

I 2008 ble det dyrket hvete på 930 000 dekar i Norge (30 % av kornarealet).

- Det er det største hvetearealet vi har hatt, sier Unni Abrahamsen, forsker i NIBIO.

I et godt år er 75 prosent av mathveten norskprodusert, men de siste årene har andelen vært lavere. Det gjenstår å se om 2019 igjen gir en like høy selvforsyning. Selvforsyningsgraden er avhengig av tilstrekkelig store arealer, sammensetningen av sortene på arealene, og ikke minst værforhold som gir god kvalitet på det som høstes.

- Etter tørkesommeren 2018 ble det sådd rekordstore areal av høsthvete og til tross for en del overvintringsskader, forventer vi at hvetearealene blir meget store i år, sier Abrahamsen.

Hun understreker samtidig at der er viktig med en stor andel av vårhvete i matmelet vårt fordi bakeegenskapene til vårhveten er annerledes enn høsthvete. Årets sesong for matmel vil dermed også avhenge av det kornet som er sådd i vår.

DSC_0005
Hans Stabbetorp har alltid vært opptatt av at forskningsresultatene skal bli kjent og tas i bruk så fort som mulig. Samarbeid er viktig for å lykkes. Her er han i 2010 (til venstre). Alle personene på bildet har i dag nye stillinger, men dette var de gjeldende stillingstitlene i 2010, da dette bildet ble tatt. Fra venstre direktør Idun Christie i Graminor, ekspedisjonssjef Gaute Homb Lenvik fra Landbruks- og matdepartementet og direktør Ingvar Hage ved Bioforsk Øst (i dag NIBIO). Foto: Jon Schärer.

Veien til bedre kvalitet i norsk hvete

Stabbetorp forteller at en i foredlingen av hvetesorter har satset på å utvikle korte, stråstive sorter med høy grad av spiretreghet. Dette ga mindre risiko for at kornet legger seg i åkeren (legde), og de nye spiretrege sortene kunne stå ute i dårlig vær i lengre tid uten at groingsprosessene startet for tidlig. Det ga bedre stivelseskvalitet, og produksjonen av mathvete begynte så smått å øke. På begynnelsen av 1980-tallet var 10 -15 % av mathveten norskprodusert.

Samtidig jobbet forskere ved Nofima og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) med å studere proteinsammensetningens betydning for bakekvaliteten til hvetesortene. De fant ut at det er mulig å velge ut kornsorter med riktig proteinkvalitet på et tidlig stadium i kornforedlingen.

I tillegg ble det i Bioforsk (nå NIBIO) satt i gang en rekke prosjekter som undersøkte hvordan en kunne optimalisere nitrogengjødslingen. En balansert nitrogentilførsel øker proteininnholdet i hvete.

Summen av alt dette bidro til å øke både avlingsmengde, kvalitet og proteininnhold i norsk hvete.

 

Historien om norsk matkorn er et resultat av godt samarbeid

- Historien om norsk matkorn viser at forskning, utvikling og kompetanseheving har stor økonomisk verdi og langvarig effekt. NIBIO er selvsagt ikke alene om denne utviklingen. På slike sammensatte områder er vi avhengig av et godt samspill mellom ulike institusjoner med ulike oppgaver, og det har vært et godt samarbeid mellom NMBU, Nofima, Graminor, Norsk landbruksrådgiving og NIBIO gjennom hele perioden, sier Stabbetorp.

Han fremhever også et godt samarbeid med kornprodusentene, de som finansierer forskningen, og ikke minst med kornhandlerne og brukerne av kornet.

- NIBIO kan sjelden ta æren alene for verdiskaping. Forskning, utvikling og innovasjon handler om samarbeid. Vi er en brikke i det totale bildet på hvordan innovasjon skapes i Norge, sier innovasjonsrådgiver Maria Johnson i NIBIO.

- Utviklingen av matkorn i Norge er et godt eksempel på hvordan forskningen gjennom mange år har generert ny kunnskap, og anvendt ny og kjent kunnskap på nye måter. Det har resultert i stadig nye og bedre måter å produsere korn på, og produksjonsprosesser som er tilpasset norske forhold og utfordringer. Vi har styrket vår evne til selvforsyning, til stor verdi for både bonde, miljø og samfunn, sier Johnson.

KONTAKTPERSON
- I 1960-årene og i begynnelsen av 1970-årene importerte vi all mathveten til Norge, sier Hans Stabbetorp, som har forsket på korn i NIBIO siden 1975. Dette bildet er fra 2003. Foto: Jon Schärer.
- I 2008 ble det dyrket hvete på 930 000 dekar i Norge (30 % av kornarealet), forteller forsker Unni Abrahamsen. Foto: NIBIO.
Kvaliteten på norsk hvete har økt dramatisk de siste tiårene. Foto: Ragnar Våga Pedersen.
- Forskning, utvikling og innovasjon handler om samarbeid, forteller innovasjonsrådgiver Maria Johnson i NIBIO.

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.