Korn 2019: Forventer rekordstort overskudd av høstkorn

Viktig møteplass for kornbransjen

- Dette er den fjerde kornkonferansen i regi av NIBIO og Norsk Landbruksrådgivning (NLR), forteller avdelingsleder Wendy Waalen i NIBIO. Målet er rett og slett å samle hele kornbransjen. Vi ser at det er økende etterspørsel etter en felles møteplass der bransjen kan fordype seg i fag og diskutere viktige faglige tema. Årets konferanse hadde om lag 200 deltagere.

- Tidligere hadde vi en serie med interne bransjemøter i regi av Fagforum Korn, forteller fagkoordinator Einar Strand, som både representerer NIBIO og NLR. De siste fire årene har vi imidlertid åpnet for at også praktikerne kan være med i den viktige diskusjonen om korn og kornets framtid. Antall deltagende kornprodusenter har vært stadig økende gjennom disse årene.

- Vi er veldig fornøyd med denne utviklingen, forteller Waalen. De gårdbrukerne som deltar, er både flinke og engasjerte. Det er viktig med en god og bred debatt.

Mye høsthvete sådd i 2018

Etter den veldig spesielle tørkesommeren vi hadde i 2018 er det mange kornprodusenter som har hevet seg rundt og sådd store arealer med høsthvete. Slik situasjonen er nå ligger vi an til å få mye mer høsthvete til mat enn markedet etterspør. Som følge av dette vil det påløpe en kostnad for å få regulert bort det forventede overskuddet.

- I 2018 ble det sådd veldig store arealer med høstkorn, forteller Einar Strand. Hvis det går bra videre gjennom vinteren, kan vi få veldig store totalavlinger. Matmøllene ønsker seg imidlertid ikke høsthvete i så store mengder. Dessuten vil det trolig bli mindre arealer tilgjengelig for vårhvete som er det bakerne ønsker mest av, og vi risikerer en ytterligere ubalanse mellom det kornet som produseres og det møllere og bakere ønsker seg.

- Derfor er det viktig at vi setter inn noen tiltak nå. Vi gir bøndene noen signaler, slik at de kan tilpasse situasjonen utover våren. Kanskje bør man ikke satse på at alt skal bli mat. Kanskje bør man heller planlegge for at noe skal bli fôr. Dette vil bidra til å bedre den ubalanserte markedssituasjonen.

- Produsentene får et pristillegg for matkvalitet. Dersom man har sådd en sort som defineres som en mathvetesort, vil en gjerne prøve å få mest mulig igjen for avlinga. Man får pristillegg både for proteininnhold og hektolitervekt. Dersom man skal oppnå samme lønnsomhet ved dyrking av fôrkorn må man gjerne både ta litt større avlinger og spare litt på innsatsfaktorene som f.eks. gjødsel.

I følge Strand vil alle bøndene i utgangspunktet produsere mat, men når det nå har oppstått en ubalanse i markedet må man ta inn dette på et eller annet vis.

Rekordstort overskudd av høsthvete

- Vi tror det er sådd om lag 600.000 dekar høstkorn i 2018, fortalte Lars Fredrik Stuve, administrerende direktør i Norske Felleskjøp.  Dersom vi antar at totalt hveteareal i 2019 blir 850.000 dekar, vil det bli sådd ca. 250.000 dekar vårhvete. Overvintring og vekstvilkår gjennom sesongen blir selvsagt avgjørende, men høsthvete gir normalt ca. 30 % større avling enn vårhvete. Dersom vi får et normalt avlingsnivå i 2019 vil overskuddet av matkorn blir rekordstort.

Stuve presenterte tre ulike scenarier for hvetehøsten 2019. Møllenes totale forbruk av høsthvete er ca. 45 000 tonn pr. år. Avhengig av hvilket scenario man legger til grunn, vil overskuddet av høsthvete kunne bli i størrelsesorden 142 000 til 244 000 tonn.

- Når det gjelder matkorn ønsker industrien en idealfordeling på 50 % vårhvete klasse 1 og 2, 25 % vårhvete klasse 3 og 25 % i klasse 4 og 5, ut fra bakeegenskapene til de forskjellige klassene. I realiteten klarer ikke produsentene å levere dette, noe som vil medføre inntektstap for bøndene. Overskudd av høsthvete må eventuelt omdisponeres til fôr eller overlagres til neste år.

- Hvis ikke vi som kornprodusenter blir bedre på å produsere det markedet vil ha, så har vi veldig lite å stille opp med når vi skal forhandle både priser og framtidige volumer. Vi kan ikke ta på oss skylapper og produsere det vi har lyst til, understreket Stuve. Norske kornprodusenter må faktisk sette seg inn i hva markedet vil ha.

Hvordan kan forskerne bidra

- I NIBIO har vi et stort oppdrag for Mattilsynet, såkalt «Verdiprøving», forteller Waalen. Der skaffer vi forsøksdata som grunnlag for godkjenning av nye sorter for opptak på den offisielle norske sortslista. I fremtiden blir det enda viktigere å velge riktig sort, både når det gjelder fôrsorter og matsorter. Det er viktig at bøndene dyrker det markedet etterspør. Vi jobber også med ulike gjødslingsstrategier. Gjennom valg av dyrkingspraksis kan bøndene styre kvaliteten, enten i retning av fôr eller i retning av mat. Ved å velge en praksis som styrer mot fôrkvalitet vil produksjonskostnaden gå ned.

- Hensikten med å ta opp dette nå er å sette fokus på den ubalansen som er i markedet, forteller Strand. Vi ønsker også å komme med noen tips som kan gjøre totalsituasjonen lettere for næringa.

- Når åkrene nå forhåpentligvis blir grønne til våren, må bøndene velge mellom ulike plantevernstrategier og gjødslingsstrategier. Det første man må ta stilling til er om man fortsatt skal sikte mot matkvalitet, eller om man skal styre mot fôrkvalitet.

Hva sier overvintringsprognosene?

Mange kornbønder krysser nå fingrene for at overvintringen av høstkorn blir bra og at vi ser livskraftige planter når snøen smelter.

NIBIO-forsker Anne Kari Bergjord Olsen har tidligere utviklet modellen (FROSTOL) for simulering av frosttoleranse i høsthvete. Basert på klimadata fra årets vinter hadde hun følgende å si om estimert overvintring for den høsthveten som ble sådd i høst:

- Så langt tyder ikke modellberegningene på at det skal være problemer med overvintringen, men det er jo egentlig perioden fra nå og framover som ofte er den mest kritiske fasen i forhold til overvintringsskader. Utover vinteren begynner plantene å tape mer og mer av den frosttoleransen de bygget opp i høst. Samtidig blir det snødekket som isolerer mot lave lufttemperaturer mer ustabilt jo nærmere våren en kommer.

- Mildværsperioder i høst gav noe redusert herding, men prognosen ser bra ut for vintersterke sorter. Foreløpig ser det ut som vi kan få veldig gode avlinger, men faren er ikke over ennå. Det kan være betydelige lokale forskjeller. Skader etter isdekke og angrep av snømugg kan også spille en rolle, understreket Olsen.