Må importere en million tonn korn

Skurtreskinga er i gang, og det er kun Trøndelag som ligger an til å bruke betegnelsen normalår. Det står i sterk kontrast til Romerike og andre områder under NLR Øst, som rapporterer om arealer ned mot null og andre områder opp mot 200 kilo per dekar. 

Til sammen ligger årets avling an til å bli vel halvparten av fjoråret. I følge prognosen betyr det 640 000 tonn i år mot vel 1,2 millioner tonn som ble høstet i 2017.

- Det er litt bedre enn vi først frykta, sa adm. direktør Lars Fredrik Stuve i Norske Felleskjøp under markdagen. Som markedsregulator innen korn utarbeider de prognoser og foreslår kvoter for Landbruksdirektoratet.

Ut fra statistikken kunne ikke Stuve se at Norge tidligere har hatt så stort importbehov som etter årets sesong.

- Derfor skal vi være glad for å ha et verdensmarked å importere fra, når vi har et behov på vel 200 000 tonn matkorn og ca. 900 000 tonn fôrkorn, sa Stuve.

Det daglige brød som før

- Norsk matproduksjon kan jo svinge mye, så en situasjon med mye import er noe vi kjenner fra tidligere tider. Det sier fagkoordinator Einar Strand i NIBIO/NLR som ikke tror forbrukerne vil merke så mye til årets ekstraordinære situasjon.

- Men det er mange i næringa som sliter nå, og rådgivingskorpset og vi andre har et ansvar for å holde motet oppe og prøve å komme med gode råd og finne løsninger.  

Strand ledet fagprogrammet for korn under markdagen, som er et møtested for rådgiving, foredling og forvaltning. Vel 120 personer deltok i de ulike faggruppene, som ved siden av korn også dekker poteter, grønnsaker og bær. 

Sats på høsthvete!

Tidlig tresking og utsikter til fine forhold fremover gjør såing av høsthvete veldig aktuelt. Som navnet sier – den såes om høsten og har større avlingspotensial enn vårkorn. Samtidig er høsthvete avhengig av bra etablering og god overvintring. 

- Ja i år er det virkelig en god sjanse for å etablere høstkorn, høstoljevekster eller høstbygg, sier forsker Wendy Waalen. Hun leder avdelingen for korn og frøvekster i NIBIO, og viser til at såvaresituasjonen for vårkorn kan bli vanskelig neste år. To vanskelige år gjør at det vil bli mindre tilgang på såkorn til vårkorn, og derfor er det også positivt å øke høstkornarealet.

Men sjøl om det er lagelige forhold nå, må en ikke så høsthvete for tidlig, påpeker Waalen.

-  Nei vi anbefaler absolutt ikke å så høsthvete i august, når lufttemperaturen er for høy. Da kan man fort få problemer med insekter (fritfluer) og bestanden kan bli for tett slik at får problemer med snømugg ut over vinteren. Så jeg tenker at høsthvete trenger man ikke så før ut i september, sier Waalen, som påpeker at jordtemperaturen er høyere i år enn det det pleier å være. Dermed har en noen uker ekstra å gå på.

Det er en del som har sådd høstoljevekster, og det er kanskje også muligheter å så i noen dager til.

- Det er litt senere enn vi pleier å anbefale, men når jordtemperaturen er så høy, utvikler plantene seg raskere enn vanlig både for spiring og etablering, sier Wendy Waalen.

Historisk dårlig kornår

Det «gylne snitt» for både hvete, rug, bygg og havre de siste ti åra er 410 kilo per dekar, viser tallene fra kornprognosen. Årets resultat forventes å bli 257 kilo per dekar.

- En må tilbake til 1962 og 1966 for å finne tilsvarende tall, sa Lars Fredrik Stuve under sin presentasjon ved NIBIO Apelsvoll. Men egentlig må vi mye lengre bakover, mente Stuve.

Hans påstand var at årets kornår også er dårligere enn 1947 som blir omtalt som den verste tørkesommeren i «manns minne».

- Da var avlingene 160 – 170 kilo på målet. Men når en tar høyde for produktivitet og avlingsfremgang vil jeg påstå at årets sesong for korn er verre.

Direktøren i Norske Felleskjøp påpekte at årets tørkesommer også var et varsel på sårbarheten i forhold til behovet for et større beredskapslager. – Sjølforsyningsgraden påvirkes mest av det norske volumet på produksjonen av mat- og fôrkorn, og vil i år garantert komme godt under 30 prosent, sa Lars Fredrik Stuve.