Rotgallnematoder: Den skjulte trusselen mot norske gulrøtter

Rotgallnematoder har blitt en utfordring det siste tiåret, spesielt i grønnsakskulturer som gulrøtter. Den norske produksjonen av gulrøtter er i dag nesten dobbelt så stort som for 20 år siden, og dekker over 90 prosent av forbruket i Norge. Men intensiv dyrking og ensidig vekstskifte har gitt gode forhold for utbredelse av nematoden.

– Rotgallnematoder ser ut til å være på frammarsj. Et mildere klima er med på å gjøre det mer gunstig for denne skadegjøreren, sier Solveig Haukeland, forsker ved NIBIO.

Nematoder oftest sprer seg gjennom forflytting av jord med jordbruksmaskiner og utstyr og avrenning av overflatevann. Infiserte gulrøtter blir deformerte og uegnet for salg, noe som kan føre til betydelige økonomiske tap for dyrkere.

– Eksempelvis opplevde en bonde opptil 50 % avlingstap, sier Haukeland og legger til at selvforsyning med gulrøtter trues hvis problemet ikke tas på alvor.

Nå leder hun et fireårig forskningsprosjekt i samarbeid med Norsk Landbruksrådgivning (NLR) og flere næringspartnere for å samle informasjon og teste tiltak som kan redusere problemet.

Utbredt problem

Øystein Fredriksen, gulrotbonde på Tromøya i Arendal, er modellbonde i prosjektet. Han beskriver utviklingen som veldig problematisk.

– I områdene med tidlig produksjon som Vestfold, Jæren og Agder, har de fleste utfordringer, sier han.

Fredriksen innrømmer at han «mot bedre vitende» har drevet monokultur på grunn av lite areal til vekstskifte: - Og da går det gjerne galt til slutt. Jeg lever av å omsette tidlig gulrot, som jordsmonn og beliggenhet er perfekt for. 

Gulrotbonden har tidligere prøvd tiltak som jorddamping, men sier det blir for dyrt.

– Og nematodene kommer tilbake. Som tiltak bruker jeg i dag raigras aktivt etter tidlig kulturen.

– Vi trenger imidlertid flere alternativ enn vekstskifte. Jeg tror ikke det finnes et «quick fix», men det blir veldig spennende å se hva forskningen kommer fram til, sier Fredriksen.

Mange mulige tiltak

Haukeland bekrefter at jorddamping er et kostbart tiltak, men sier det ser ut til å ha god effekt. -Effektiv vekstskifte og brakking er utfordrende å gjennomføre i praksis, men er vesentlig for å bekjempe nematoder, påpeker hun.

Foreløpig er det ikke funnet gulrotsorter som er resistente mot rotgallnematoder.  Det finnes heller ingen godkjente kjemiske midler mot nematoder, men forskerne skal undersøke ulike biologiske tiltak.

– Det finnes eksisterende biologiske produkter som kan testes mot rotgallnematode. Jordforbedringsmidler som biokull, grønn gjødsel og biostimulanter fra Borregård, har vist lovende resultater i potteforsøk i andre land, noe vi vil undersøke nærmere under norske forhold.

– Forsøk med dyrking av rug mellom gulrøttene er et annet tiltak som vi ønsker å teste i felt for å undersøke hvordan det påvirker nematodene

– Vi ønsker også å kartlegge omfanget av problemet og eventuelle sammenhenger med lagringsskader og soppsykdommer, sier hun.

Haukeland understreker at samarbeid er avgjørende:

– NLR er en viktig partner i prøvetaking og i kommunikasjon med dyrkerne. Modellbønder gir oss mulighet til å teste og iverksette effektive tiltak i praksis, avslutter hun.