Flekker er ikke alltid tørke, kan også skyldes korncystenematoder

– Når røttene er skadet, blir opptaket av både vann og næringsstoffer hemma, forteller Ingvild Evju, rådgiver i Norsk Landbruksrådgiving Viken. I denne åkeren, i Sande i Vestfold, er det korncystenematoder som er årsak til skaden på røttene.

Evju forteller at hun får flere henvendelser hver dag fra bønder som har lignende symptomer i åkeren. I Vestfold øker problemet med korncystenematoder fra år til år. Det er flere mulige årsaker til dette.

Nematoder og klima

Både i fjor og i år har vi hatt forsommertørke og sein vår. Dette har gitt kornet en dårlig start, og det blir flere skader av korncystenematoder.

– Den åkeren vi står i nå blir ikke helgod. Den kommer nok ikke til å hente seg helt inn igjen, selv om det er overgjødsla med ekstra kalksalpeter. Resultatet kan bli greit, men når det er nematoder blir det ofte også et større ugrasproblem.

– Her er bonden nødt til klare ugrasproblemet på en god måte for å få den avlingen som fortsatt er mulig, forklarer Evju. Men om det fortsetter å være tørt vil ikke dette bli bra.

– I vårhvete kan kornet komme noe til hektene utover i sesongen, mens i havre blir ofte skadene større, sier Marit Skuterud Vennatrø, nematodeforsker i NIBIO.

– I havre ser man ofte flekkvis totalskade i åkeren, i hvete kommer skaden ofte som lyse striper i åkeren. Om forholdene blir gode for kornet, kan hveten komme til hektene igjen.

– For ei uke siden var denne åkeren enda gulere, skyter Evju inn. Den har henta seg noe inn og har reagert positivt på overgjødsling. Det blir nok avling her, men ikke full avling i år.

Økende problem, men noen tiltak finnes

Spredning av nematoder mellom gårdsbruk kan være en årsak til at problemene med korncystenematoder er blitt stadig vanligere i Vestfold. Like viktig er ensidig korndyrking og manglende vekstskifte for oppformering av korncystenematoder som allerede finnes i jorda. Ved ensidig dyrking av korn og gras øker mengden nematoder for hvert år, og avhengig av vekstforholdene kan skadene enkelte år bli store.

Ofte opptrer nematodeskadene som skarpt avgrensa felt i åkeren, men i dette tilfellet er det tydelige skader over store deler av jordet, mest i de tørrere delene av feltet.

– På denne tiden av året er det ingen ting annet å gjøre enn eventuelt å gjødsle ekstra til vårhveten, forteller Vennatrø.

– Neste år er det imidlertid viktig å tenke seg om før man sår. Evju presiserer at man må legge opp et vekstskifte som fungerer. Man kan ikke bare dyrke vårhvete, man må ha minst ett element til med i omløpet. Ingen vårhvetesorter er resistente mot korncystenematoder, men flere sorter av toradsbygg kan brukes. Åkerbønner, oljevekster, grønnsaker, poteter, erter eller bønner gir god variasjon i omløp og dette reduserer mengden av korncystenematoder i jorda. Engvekster er dessverre ikke en god kombinasjon med disse nematodene. Ved store skader anbefales det å ha to til tre år med vekster nematodene ikke trives med.

Nytt forskningsprosjekt

I et nytt samarbeidsprosjekt med blant annet Graminor, skal nye bygg- og havresorter med nematoderesistens prøves ut under norske forhold.

– Prosjektet gir oss også mulighet til å lete etter kilder til resistens i hvete, men veien fram til nematoderesistente sorter er lang, presiserer kornforedler i Graminor, Jon Arne Dieseth.

– NIBIO vil kartlegge nematoder, måle virkning av direktetiltak og utarbeide nye veiledninger i dette prosjektet, forteller Marit Skuterud Vennatrø. Man skal også undersøke hvordan varme, biokull og ulike gjødselprodukter påvirker nematodene i jorda. Inntil videre er det imidlertid vekstskifte med alt annet enn korn og gras som gjelder.

– Man kan leve med disse korncystenematoder om man vet hva man har, avslutter forskeren.