Hopp til hovedinnholdet

Norsk gulrot – en suksess i fare

erfl-20230713-112526

Forsker Solveig Haukeland fra NIBIO og gulrotbonde Øystein Fredriksen på jakt etter nematodeskader i åkeren. Foto: Erling Fløistad

Produksjonen av gulrot er omtrent fordobla de siste 15–20 årene. Nå finner du norsk gulrot i butikk hele året. En skadegjører kan imidlertid velte hele lasset, om vi ikke finner nye tiltak.

Produksjonen av gulrot har blitt spesialisert og effektivisert de siste 15–20 årene. Gulrot er nå størst blant grønnsakene, den norske produksjonen er omtrent dobla og i dag dekker den over 90 prosent av forbruket i Norge. Et problem med en slik spesialisering er at mange får et ensidig vekstskifte, noe som kan føre til oppformering av planteskadegjørere, for eksempel planteparasittære nematoder.

 

Gulrotbonden på Tromøya

Øystein Fredriksen er gulrotbonde på Tromøya i Arendal. Her driver han 100 daa, for det meste lett sandjord, og leverer ca. 360 tonn gulrot hvert år. Siden jorda her er lett og ligger nær havet, har Fredriksen spesialisert seg på tidligproduksjon. Han sår som regel fra slutten av februar, og høster fra slutten av juni. I midten av september er hele avlinga høsta og levert.

Gulrotåkeren til Øystein Fredriksen står grønn og frisk, klar til høsting, men når røttene kommer opp er nesten halvparten så skadet av nematoder at de aldri kommer fram til butikkene. Han anslår at på de dårligste skiftene er tapet over 50 %, og økende år for år. Med andre ord taper Fredriksen mye penger på grunn av nematodeangrep. Derfor er han nå med på et nytt forskningsprosjekt som ledes av NIBIO.

– I dag mangler vi kunnskap om omfanget og betydningen av skadelige nematoder i gulrot. Den intensive produksjonen med økende monokultur skal undersøkes nærmere. Tapene er store når det går galt med nematoder. Vi trenger både kunnskap og tiltak for å håndtere planteparasittære nematoder i gulrot, sier forsker Solveig Haukeland i NIBIO.

Bonde Øystein Fredriksen og nematodeforsker Solveig Haukeland diskuterer gulrot og skader i åkeren. Foto: Erling Fløistad
Bonde Øystein Fredriksen og nematodeforsker Solveig Haukeland diskuterer gulrot og skader i åkeren. Foto: Erling Fløistad

Nye tiltak og grunnleggende forskning

Nematodeartene som gjør skade i gulrot har mange vertplanter, og er derfor vanskelige å håndtere. Det finnes ingen tilgjengelige plantevernmidler, og effekten av andre mulige tiltak er lite dokumentert under norske forhold.

Noen produkter som biokull, hønsegjødsel og kitinrike stoffer har vist lovende virkning mot nematoder i utenlandske forsøk, og skal nå testes her i landet. Det er gjort lite grunnleggende forskning for å forstå mekanismene bak nematodeinfeksjon.

– Vi vil se på samspillet mellom planter, nematoder og andre organismer i jorda, forteller Haukeland. Vi ønsker derfor å undersøke hva som forgår i rotsonen til planter med og uten nematodeangrep. Slik grunnleggende forskning vil gi oss kunnskap som kan bidra til innovative løsninger i fremtiden.

 

Mål for prosjektet

Bonden selv er opptatt av å formidle at problemene med nematoder må håndteres, og at det virkelig er behov for flere virkemidler. Det er langt fra all matjord i landet som egner seg for gulrotproduksjon. Vi må sikre at vi kan fortsette å bruke den jorda vi har, og der er nematodene en alvorlig utfordring, både for selvforsyning og matsikkerhet i Norge. Fredriksen vet at han ikke er alene blant gulrotprodusentene om å slite med nematoder.

– Et ledd i prosjektet blir derfor å kartlegge omfanget av nematodeskader på gulrot rundt i landet, forsikrer Haukeland.

Gulrøtter skada av rotgallnematoder, Meloidogyne hapla. Foto: Erling Fløistad
Gulrøtter skada av rotgallnematoder, Meloidogyne hapla. Foto: Erling Fløistad

 

11-12.jpg

 

Planteparasittære nematoder på gulrot

Gulrot er svært utsatt for nematodeskader og flere arter av nematoder er vanlige i gulrotfelt. Selv små skader på hovedrota tidlig i utviklingen gir forgreinede røtter som ikke blir salgsvare. Rotgallnematoder (Meloidogyne hapla) er et stadig større problem for gulrotdyrkere. Også rotsårnematoder, Pratylenchus spp. er vanlige skadegjørere. Begge «artene» har mange vertplanter.

Gulrøtter skada av rotgallnematoder, Meloidogyne hapla. Foto: Erling Fløistad
Gulrøtter skada av rotgallnematoder, Meloidogyne hapla. Foto: Erling Fløistad

 

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.