Vurdering av tiltak mot utslipp fra landbruket

gjødsling mats höglind

Foto: Mats Höglind.

Kortere sesong for gjødsling og større gjødsellagre er blant tiltak som kan kutte utslipp fra landbruket. NIBIO har vurdert hvilke tiltak som er mest og minst effektive.

NIBIO har på oppdrag fra Miljødirektoratet utredet forskjellige forslag til endringer i gjødselvareforskriften og har vurdert praktiske og samfunnsøkonomiske konsekvenser, samt hvordan endringene vil påvirke utslipp av ammoniakk, lystgass og metan til luft og nitrogen til vann.
 

Flere forslag til skjerpede krav

NIBIO har vurdert følgende forslag til krav for å redusere klimagassutslipp, ammoniakk og nitrogenavrenning fra jordbruket:

  • Krav til tette flater for oppsamling av gjødsel i alle husdyrrom og 100 prosent tett dekke over bløtgjødsellager for svin.
  • Krav til økt lagerkapasitet for husdyrgjødsel: økning fra 8 måneder til 12 måneders lagerkapasitet.
  • Krav til tidspunkt for spredning av gjødselvare: perioden innskrenkes fra 15.februar - 1. november til 1. mars - 1.september.
  • Krav til spredeareal: dette inkluderer bredere ugjødslede randsoner og krav om at alt spredearealet utnyttes.

 

NIBIO har i sin rapport også vurdert tiltak som miljøvennlige spredemetoder, innføring av avgift på mineralgjødsel og strengere krav til regulering av gjødselplanlegging.

 

Disse forslagene gir størst utslippsreduksjon

Norske bønder gjødsler etter ønsket avling, fremfor gjennomsnittsavling, og ender i mange tilfeller opp med for optimistiske anslag og gjødsler for mye. Dermed blir nitrogenutslippene til vann større enn nødvendig. NIBIO har kommet fram til at bedre og mer realistisk gjødslingsplanlegging et svært effektivt tiltak med tanke på å redusere nitrogenutslipp til vann. Dette kan redusere nitrogenutslippene med 2000-2500 tonn årlig i Norge og kan samtidig føre til reduksjon i utslipp av lystgass på om lag 300 tonn årlig. I praksis betyr mer realistisk gjødslingsplanlegging at man tar utgangspunkt i gjennomsnittsavlingen for de siste 5 årene når man gjødsler. 

- Samtidig bør NIBIOs gjødslingsnormer brukes. De er utarbeidet for å også ta med effekten på miljøet ved gjødsling, sier Marianne Bechmann, seniorforsker ved divisjon for miljø og naturressurser ved NIBIO. 

Hun peker også på et tiltak som kan sørge for betraktelig lavere ammoniakkutslipp. 

- Miljøvennlig spredning av gjødsel, altså stripespredning fremfor bredspredning, vil gi økt utnyttelse av nitrogenet og dermed redusert behov for mineralgjødsel, sier hun. 

Stripespredning vil kunne redusere ammoniakkutslipp med 1500 til 2000 tonn årlig i Norge. 

Bechmann har vært prosjektleder for rapporten NIBIO og NMBU har skrevet på oppdrag fra Miljødirektoratet. Rapporten har fått tittelen ”Gjødselvareforskriften - Evaluering av forslag til krav i gjødselvareforskriften for å redusere klimagassutslipp, ammoniakktap og nitrogenavrenning fra jordbruket”.

 

Dette er noen av de andre større utslippskuttene som kan oppnås, ifølge rapporten: 

  • Krav til tett dekke over lager for bløtgjødsel fra svin kan redusere årlig ammoniakkutslipp i Norge med 300-400 tonn.
  • Krav til tett dekke over lager for bløtgjødsel for andre husdyr kan redusere ammoniakkutslipp i Norge med 700-800 tonn
  • Strengere krav til tidspunkt for spredning av gjødsel kan redusere lysgassutslipp med 15-20 tonn årlig.
  • Avgift på mineralgjødsel kan redusere nitrogenutslipp til vann med 850-1100 tonn årlig.

 

Usikkerhet om klimagasser

De største usikkerhetsfaktorene i rapporten knytter seg til hvordan de de foreslåtte tiltakene vil påvirke utslipp av klimagassene metan og lystgass. 

- Det er store usikkerheter når det gjelder effekten av ulike tiltak mot utslipp av klimagasser. Prosesser kan gå begge veier. Når det gjelder etablering av flytedekke av halm på lager for bløtgjødsel fra svin, for eksempel, kan det føre til økte utslipp av lystgass og lavere utslipp av metan, sier Bechmann. 

- Effekten av satsing på biogass kan gi et vesentlig bidrag. Det er utredet av NIBIO i sideløpene prosjekt, sier Bechmann. 

 

NIBIO har beregnet kostnadene

NIBIO har, i tillegg til å beregne utslippsreduksjon, også beregnet kostnadene for noen aktuelle krav. Rapporten konkluderer blant annet med følgende kostnader: 

  • Krav om tette flater til oppsamling av gjødsel i alle husdyrrom vil koste omtrent 40 millioner, men har usikker miljøgevinst.
  • Dekke over alle bløtgjødsellager for svin vil koste 50-100 millioner kroner å gjennomføre, mens dekke over annen bløtgjødsel fra husdyr vil koste 700-800 millioner.
  • Krav om å øke lagerkapasitet for gjødsel fra 8 til 12 måneder er det klart dyreste tiltaket: det vil koste 750 millioner til 1,5 milliarder kroner, ifølge NIBIOs beregninger.

 

Anne Strøm Prestvik, seniorrådgiver i Divisjon for matproduksjon og samfunn ved NIBIO har hatt ansvar for de økonomiske beregningene i rapporten. 

- Et eventuelt krav om 12-måneders lagringskapasitet vil kreve en god del investeringer for næringen. Men det vil også gi mulighet for bedre utnyttelse av gjødsla som vist ved den positive effekten av krav til spredningstidspunkt, sier Prestvik. Hun understreker at det knytter seg usikkerhetsfaktorer til kostnadsberegningene. 

- For de med svakest lønnsomhet vil et slikt krav kunne bety kroken på døra, mens andre vil finne gode løsninger uten store investeringskostnader, for eksempel ved å leie gjødsellager i nærheten. Mange leier jo allerede jorda på gårder som tidligere hadde husdyrproduksjon og dermed kanskje har et brukbart gjødsellager, sier Prestvik. 

Hun understreker at et slikt krav også kan følges opp med investeringsstøtte til de husdyrbrukene som trenger større gjødsellager, slik at næringen ikke må ta kostnaden alene. 

- Flere av forslagene til endringer gir betydelige reduksjoner i utslipp. For samfunnet vil det kunne være lønnsomt at disse reduksjonene gjøres i jordbruket, selv om de også har store kostnader. Spørsmålet blir da hvem som tar denne kostnaden - det er jo ikke gitt at det blir den enkelte bonde, sier Prestvik. 

KONTAKTPERSON
Gjødselvareforskriften

Forskrift om gjødselvarer av organisk opphav er en forskrift som skal sikre tilfredsstillende kvalitet på gjødselvarer.  Forskriften skal annet skal forebygge forurensning, helseproblemer og dårlig hygiene i forbindelse med lagring og bruk av gjødselvarer. I dette ligger også tiltak for å hindre til utslipp til luft, vann og jord, og for å bevare biologisk mangfold. 

Forskriften omfatter gjødselvarer av organisk opphav, herunder husdyrgjødsel, silopressaft, avløpsslam, vannverksslam, kompostprodukter og annen organisk gjødsel, organisk-mineralsk gjødsel, organiske og uorganiske dyrkingsmedier, jordforbedringsmidler, jorddekkingsmidler, anaerobt omsatt biomasse, forbrenningsprodukter, komposteringspreparater og vekststoffer med mikroorganismer.

Forskriften er under revidering.

Kilde: Lovdata.no

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.