Planteklinikken løser mysterier i hagen

ef-20140602-081103_Liljebiller_cropped

Liljebiller er lysende røde biller, larvene til billen kan ete alle bladene på forskjellige liljer i en hage. Foto: Erling Fløistad.

Har du et problem i hagen som du ikke finner årsaken til? Planteklinikken ved NIBIO hjelper deg med å finne ut hva slags sykdom, ugras eller skadedyr du sliter med.

Planteklinikken ved NIBIO i Ås er eksperter på ulike skadegjørere på planter. De tar imot prøver fra gartnere, bønder, hageeiere og rådgivere, og videreformidler dem til forskere og eksperter ved NIBIO. I tillegg tar de imot prøver på oppdrag fra Mattilsynet.

Kari Ørstad jobber på Planteklinikken og er avdelingsingeniør ved NIBIO. Hun forteller at det ofte dukker opp spørsmål fra frustrerte hageeiere som ønsker råd.

– Nå var det akkurat en som sendte inn et bilde av en larve han gjerne vil vite hva er. Men larver er spesielt vanskelige å identifisere. Derfor er vi ikke så glad i bilder, men ser gjerne at folk sender inn prøver, sier Ørstad.

ef-20110622-115125_Kirsebærbladlus.jpg
Kirsebærbladlus. Akkurat nå på denne tiden av året får Planteklinikken mange spørsmål om lus på kirsebær og morelltrær. Foto: Erling Fløistad.

Lus og mere lus

Hun og kollegaen Toril Sagen Eklo, avdelingsingeniør ved NIBIO, er enige i at det er en del problemer som går igjen:

– Akkurat nå på denne tiden av året får vi mange spørsmål om lus på kirsebær og morelltrær. Det er typisk at bladene krøller seg veldig, og inni bladene finner du masse små svarte lus, sier Eklo, som videre forklarer hvordan du kan bli kvitt lusa.

– Ved et lite angrep bør du fjerne lus med fingrene, eventuelt spyle dem vekk med vann. Hvis du skal spyle er det lurt å legge et klede eller lignende på jorda for å samle opp og destruere lus som faller ned. Se også om det er nyttedyr i hagen, som blomsterfluelarver, gallmygglarver, gulløye og marihøne. De vil hjelpe med å holde lusa i sjakk.

Ørstad påpeker at de vanligvis ikke anbefaler å bruke sprøytemiddel i hagen. Ved veldig store angrep på morell- og kirsebærtrær, kan du imidlertid bruke et middel som er skånsomt mot nyttedyr.

– I privathager er det kun tillatt å bruke hobbymidler. Systemiske midler, altså det som plantene henter opp via røttene eller bladene, har bedre virkning enn kontaktmidler som virker direkte der det er påført, sier hun.

 

Angrep på roser

Lus på roser er en annen utfordring som ofte dukker opp.

– Da anbefaler vi enten å klippe eller spyle bort lusa. Etter hvert flyr lusa gjerne videre til gras, så rosebusken blir fri for lus etter en periode. Men de kan komme tilbake på høsten, sier Ørstad.

Men lus er ikke den eneste skadegjøreren som liker roser. Om ikke lenge kommer sopper som rust og stråleflekk, samt diverse vepser som går på roser, som vanlig, stor og liten rosebladveps.

Mot disse råder forskerne å fjerne angrepne roseblader eller eventuelt skuddet.

 

Gjengangere

Planteklinikken får også en del forespørsler fra hageeiere som sliter med liljebiller.

– Det er en rød lysende bille som går på liljer. De er veldig pene! Men har du disse må du rett og slett drepe dem med fingrene og fjerne de gule eggene på undersiden av bladene, sier Eklo.

– De samme tiltakene gjelder for mange skadegjørere. Du må fjerne ting med en gang de kommer. Det er lite kjemiske midler som kan brukes i hager.

Noen år er det også ekstra mye av en skadegjører – dette går i bølgedaler:

– For eksempel var det mye kålmøll for et par år siden. Generelt er det ofte en del problemer med kålvekster i privathager, sier Eklo.

– Vi oppfordrer til bruk av fiberduk å dekke til plantene når er unge - før insektene kommer ut og legger egg. Du kan også sprøyte med grønnsåpe og prøve å holde de ute, sier de.

Ørstad sier et annet kjent problem i hagen er snegler. Men forespørslene til Planteklinikken gjelder ikke bare den beryktede brunsneglen:

– Åkersnegle, som egentlig heter nettkjølsnegl, gjør også litt skade nå. De kan være plagsomme på grønsaker. Tiltakene mot snegler er de samme enten de er små eller store, sier hun.

– Problemer med tujahekk er en annen gjenganger. Mange er redde for planteskadegjørere som Phytophthora, men synderen kan ofte være honningsopp, avslører hun.

 

Rent plantemateriale

Forskerne understreker viktigheten av rent plantemateriale. Planter som Rhododendron er kjent for å kunne være bærer av Phytophthora, og Planteklinikken anbefaler hageeiere å sjekke plantene og røttene nøye.

– Ta dem gjerne ut av potta og undersøk dem nøye. De skal ha fine hvite røtter. Og pass på at greinene er bra og at bladene ikke er sammenrulla og fulle av lus, sier Ørstad.

– For ikke så lenge siden fikk vi spørsmål fra en dame som ikke fikk tak i sertifiserte settepoteter og lurte på om hun kunne plante vanlig potet i hagen. Det er svært viktig at hageeiere vet at de må bruke sertifiserte poteter.

– Og for all del - ta ikke importerte poteter og sett i joda, samtykker Eklo. Det kan følge med alt mulig rart som bakterier og virus. Noen av disse privathagene kan jo også ligge i nærheten av yrkesdyrkere, og skadegjørerne kan gå videre til dem, påpeker hun.

 

Stor hageinteresse

Eklo forteller at gartnerier og hagesenter sier de aldri har solgt så mye planter som i år. Dette er nok grunnen til at det kan være vanskelig å finne sertifiserte settepoteter.

– Folk har vært hjemme på grunn av Covid-19, så jeg tror mange har syntes det er hyggelig å holde på i hagen og prøver å dyrke egne grønsaker.

Hun anbefaler folk som vil oppdatere kunnskapen eller ønsker å sjekke ut en skadegjører, om å ta en titt i NIBIOs plantevernleksikon.

– I plantevernleksionet kan du se på bilder, du finner informasjon om bekjempelse og lenke til plantevernguiden som tar for seg kjemiske og andre plantevernmidler.

– Og så er det også en mulighet å kontakte oss her på Planteklinikken, avslutter Ørstad.

 

KONTAKTPERSON
Om Planteklinikken

Planteklinikken utfører diagnostikk for Mattilsynet og private virksomheter i forbindelse med offentlig kontroll og egenkontroll av karanteneskadegjørere (regulert under Forskrift om plantehelse).

Planteklinikken utfører også diagnostikk av andre planteskadegjørere for planteprodusenter, grossister, importører, vanlige hageeiere og andre interesserte som ønsker å få identifisert årsaken til skader på planter.

Kontakter på planteklinikken er: Marit Helgheim, Erling Fløistad, Torill Sagen Eklo og Kari Ørstad.

Tjenester

  • Identifisering av insekter, midd, nematoder, snegler, sopp, bakterier og virus som er skadegjørere på planter
  • Identifisering av ugras og andre planter
  • Påvisning av ulike planteskadegjørere i jord

E-postplanteklinikken@nibio.no

PLANTEHELSE I PRAKSIS

Denne artikkelen er den sjette i en serie på seks som publiseres her på www.nibio.no i løpet av våren.

ef-20140626-080156_Rosabladlus.jpg
Rosebladlus. Forskerne anbefaler å klippe eller spyle bort lusa. Foto: Erling Fløistad.​

 

 

ef-20101019-173117-2_tujahekk.jpg
Problemer med tujahekk er en gjenganger. Mange er også redde for at der Phytophthora, men synderen kan ofte være honningsopp. Foto: Erling Fløistad.
lho00045_Settepotet.jpg
Det er svært viktig at hageeiere bare setter sertifiserte settepoteter. Foto: Leif Arne Holme.

 

 

 

Plantevernleksikonet Plantevernguiden

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.