Påvist azoler i plastavfall fra naturen

Hvert år dør mer enn to millioner mennesker over hele verden av muggsoppinfeksjoner. Behandlingen av slike infeksjoner baserer seg i stor grad på bruk av azoler, som er en type soppdrepende middel. Disse midlene brukes imidlertid ikke bare til medisinske formål, men også innen matlagring, kosmetikk, trebeskyttelse, for å kontrollere soppsykdommer i landbruket, og til og med for å holde gresset grønt på golfbaner.

Denne omfattende bruken har ført til at sopp i økende grad utvikler resistens mot azoler, noe som reduserer mulighetene for effektiv behandling av soppsykdommer hos både mennesker, planter og dyr.

I forskningsprosjektet "Jekyll and Hyde", som er et samarbeid mellom flere institutter, undersøker forskerne om plastavfall kan fungere som en bærer for helseskadelige muggsopper og bakterier, samt som en transportør av azoler.

I prosjektet har NIBIO ansvaret for å kartlegge forekomsten av azoler og andre uønskede stoffer på plastprøvene.

Frivillige meldte seg til innsamling av plastprøver

Veterinærinstituttet, som leder prosjektet, etterlyste frivillige til å samle inn plastprøver fra naturen i ulike miljøer og områder. Totalt 320 personer meldte seg og sendte inn 369 prøver fra hele landet, fra skog, mark, åker og fjell. Prøvene inneholdt alt fra landbruksplast til matemballasje og plastposer. Takket være disse «folkeforskerne» mottok prosjektet plastprøver fra alle Norges fylker.

Prøvene ble veid og kategorisert etter geografisk opphav, hva slags miljø de ble plukket i og bruksområde. Deretter ble det valgt ut 120 representative prøver som skal analyseres for både bakterier, mugg, forekomst av azoler og den kjemiske sammensetningen av selve plasten.

Overraskende funn

NIBIO har gjort kjemiske analyser av plastavfallet, og har påvist både plantevernmidler og andre forurensinger - inkludert azoler. Det overrasket forskerne.

– Vi forventet egentlig ikke å finne stort i plastprøvene som ble samlet inn, sier NIBIO-forsker Marit Almvik.

Hun forklarer at plastbitene trolig bare ville blitt eksponert for plantevernmidler dersom de befant seg i eller nær en åker. Det var også en stor mulighet for at regnet ville vaske bort plantevernmidlene fra plasten innen prøvetaking. 

– Men til vår overraskelse gjorde vi mange funn i prøvene. Vi påviste plantevernmidler og andre type forurensninger i 35 av de 120 prøvene, og påviste azoler i 14 av prøvene, forteller forskeren. 

Kan spres

De påviste azolene er aktive stoffer i plantevernmidler, sprøytemidler mot parasitter og andre sprøytemidler som brukes i Norge. Azoler i form av industrielle kjemikalier med et bredt bruksområde, slik som metylbenzotriazol og benzisotiazolinon, ble også funnet på noen prøver. Det er ennå uklart om også slike azoler kan føre til resistens mot antibiotika.

– Vår konklusjon er at azoler og visse typer plantevernmidler bindes hardere til plast enn antatt. En del av prøvene ble samlet i skogsområder og viser at forurensingene kan spres fra jordbruksområder til naturlige skogshabitater, avslutter Almvik.