Omgraving av myr er fortsatt aktuelt

Den vanligste måten å drenere på, er grøfting med drensrør. Vannet dreneres ned gjennom jorda til grøfterørene og bort fra overflata. Men i myrjord er det lite av de store porene som drenerer vann, og det tar lang tid før jorda tørker opp etter nedbør og det kan kjøres på med traktor og høsteutstyr.

Synnøve Rivedal er forsker i NIBIO. Siden 2013 har hun, sammen med fagfolk fra NIBIO, NMBU, NORSØK og Landbruk Nordvest, sammenlignet effekten av tradisjonell grøfting og omgraving på ei myr i Fræna i Møre og Romsdal.

– I de årene det er skikkelig vått, som det var i 2017, er det ikke sikkert du kommer utpå myra i det hele tatt for å høste fôret, sier Rivedal. Derfor har vi sett på andre løsninger enn grøfting for å få bort vannet. Omgraving har blitt brukt av bønder særlig på Vestlandet og i Nord-Norge siden 1970-tallet, men metoden har ikke i særlig grad blitt undersøkt i feltforsøk.

Omgraving gir best drenering

Ved omgraving graves massen med mineralmateriale under myra opp, og legges oppå torvlaget. Overflata blir gjerne profilert for at overflatevann skal renne av til kanaler på sidene. Mineralmassen har flere store porer og mye høyere evne til drenering enn organisk jord. Men det gir også mindre plantetilgjengelig vann, og i tørre år kan man få problem med tørke.

– På Fræna fikk vi mye større avlingsgevinst ved omgraving sammenlignet med grøfta myr når det var veldig vått. I tørre år var ikke forskjellen så stor, forteller Rivedal. Både i 2016 og 2018 var førsteslåtten mindre på omgravd myr enn på grøftet myr. Dette skyldtes lite nedbør, men avlingene tok seg opp på andreslåtten.

– Vi tror vannhusholdningen i jorda blir bedre etter hvert som man får bygd opp innholdet av organisk materiale i mineralmassen ved hjelp av husdyrgjødsel og planterester, forklarer hun.

Rivedal er ikke så bekymret for nye tider med mer tørke i nedbørrike områder av landet. Hun mener omgraving på sikt vil gi mer stabile avlinger enn grøftet myr, tatt i betraktning at man i veldig våte år kan få problem med å få høstet grøftet myr i det hele tatt.

Mer villgras på våt myr

– Vi har registrert mindre utgang av sådde grasarter på omgravd enn på grøfta myr, forteller Rivedal. Vi sådde timotei, engsvingel og engrapp – ei vanlig frøblanding. Etter tredje engår var det fremdeles mye timotei på det omgravde arealet, mens timoteiandelen var sterkt redusert på den grøfta myra. Her hadde det etablert seg mer villgras med lavere avlingspotensial og fôrverdi.

Avlingsgevinsten forsvarer investeringen

Om omgraving skal være et reelt alternativ, trenger man en avlingsgevinst som dekker kostnadene.

– Kostnadene ved omgraving varierer fra kr 8 500-30 000 pr daa, avhengig av myrdybde, terreng og mengde stor stein. På Fræna var kostnaden pr daa rundt kr 10 000. I gjennomsnitt for perioden 2014-2017, var avlingsgevinsten pr daa 137 fôrenheter. Regner man med en pris på kr 3,70 pr fôrenhet, vil den årlige verdien av økt avling være kr 507 pr daa. Det forsvarer en investering på i underkant av kr 13 000 pr daa, under forutsetningene kr 2000 pr daa i grøftetilskudd, avskriving over 40 år og 3 % rente.

Investeringene var dermed lønnsom i Fræna. Og tidsperspektivet på 40 år er realistisk.

– Sammenlignet med grøfting, vil dreneringseffekten av omgraving mest sannsynlig vare lenger dersom du legger et tjukt nok lag med mineralmateriale (60-80 cm) oppå myra.