Lanserte satsing på nordnorsk landbruk

Under jordbruksoppgjøret 2022 ble det lagt særlig vekt på betydningen av et livskraftig landbruk i nord. Målet er å styrke sårbare produsentmiljøer i Nord-Norge, motvirke nedlegging av bruk og heve kompetansen, både i landbruksnæringen og i verdikjeden for mat. I tillegg ønsker man i større grad å utnytte regionale fortrinn og muligheter innen arktisk landbruk.

– Jordbruket har et viktig samfunnsoppdrag i å sikre trygg mat basert på norske naturressurser. Regjeringens politikk skal bidra til mer norsk matproduksjon, og ikke minst økt selvforsyningsgrad, sa landbruks- og matminister Sandra Borch på dagens lanseringsseminar i Tromsø.

– Den nye nordområdepolitikken har blant annet et mål om å snu den negative befolkningsutviklingen i nord, utnytte de lokale verdiene, skape vekst og gjøre nordområdene til sentrum for grønn omstilling. Det fordrer samarbeid på tvers av flere sektorer – som utdanning, forskning, ressursforvaltning, næring og samferdsel, sa Borch.

Nord-Norge har styrket sin posisjon

I jordbruksoppgjøret ble det satt av 17 millioner kroner ekstra til arktisk landbruk hvert år i tre år framover.

– Det er viktig å si at dette ikke betyr at Nord-Norge får 17 millioner av et jordbruksoppgjør på 10,9 milliarder. Dette er en egen satsning som skal gå til rådgivning, kunnskap og forskning som er rettet mot arktisk landbruk. Øvrige virkemidler ligger i jordbruksavtalen gjennom tilskudd, hvor Nord-Norge har styrket sin posisjon, fortalte Borch.

Troms og Finnmark fylkeskommune har fått ansvaret for å koordinere arbeidet som skal gjelde for hele Nord-Norge. Minimum fem millioner kroner av satsingen settes hvert år av til forskning og øvrig kunnskapsutvikling i regi av NIBIO.

– Jeg håper denne satsingen kommer til å gi framtidstro og ta tak i noen av de utfordringene som vi har her nord. Fylkeskommunene i Nordland og Troms og Finnmark vil bidra til å forsterke satsingen med ytterligere åtte millioner kroner i 2023. Totalt sett blir det 25 millioner kroner ekstra på satsing på landbruk i Nord-Norge i 2023, sa Karin Eriksen, fylkesråd for næring, plan og miljø i Troms og Finnmark fylkeskommune.

– Forskning og utvikling vil være viktig, og her er NIBIO en viktig aktør som vi har hatt et nært samarbeid med i mange år. Om hele Nord-Norge klarer å løfte i flokk, må dette bli helt fantastisk til slutt. Dette kan gi en optimisme som kan medføre flere gårder i drift, flere dyr på beite, flere bønder, og flere leverandør- og produsentmiljøer i Nord-Norge. Alle er avhengige av hverandre og vi trenger dere alle med på dette samarbeidet, sa Eriksen.

Forskning med nordnorsk fokus

NIBIO har en lang tradisjon for å samarbeide med landbruksnæringa i nord. Dette er en tradisjon som strekker seg mer enn 100 år tilbake i tid. Satsningen bidrar til at samarbeidet kan fortsette med et felles mål om å trygge næringa i nord – ei næring som er viktig i beredskapssammenheng for norsk og nordnorsk matsikkerhet.

– Det er en krevende tid for norsk landbruk, og NIBIO har en utrolig viktig rolle i å identifisere utviklingsmulighetene som finnes, sa administrerende direktør i NIBIO, Nils Vagstad, som også var til stede under lanseringsseminaret.

– NIBIO er en forutsetning for relevant og langsiktig forskning på landbruksfaglige spørsmål i nord. Norge trenger mer forskning på mulighetene og utfordringene som ligger i det mangfoldige nord. Aktiv forskning og kunnskapsutvikling rettet mot lokale og regionale spørsmål vil være en bærebjelke for å sikre et aktivt og attraktivt landbruk i hele landet i fremtiden, sa Vagstad.

– Dagens situasjon understreker betydningen av et levedyktig landbruk i hele landet. Mange snakker om bærekraft, kanskje uten å tenke over hva som ligger i begrepet. Det er dessverre ofte slik at debatten blir ganske smal og preget av fokus på enkeltsaker der helhetsperspektivene i alt for liten grad kommer fram. For NIBIO er det viktig å skape en forståelse for at bærekraft dreier seg om langt mer enn metangass og beitedyr. Jeg vil gå så langt som å si at såkalt «ensaksfokus» er en av de største truslene mot bærekraft, sa Vagstad.

– Jeg vil berømme departementet som har vært tydelige i sin bestilling til NIBIO om forskning i nord. Jeg tenker at dette er en god investering som vil bidra til at nordlige problemstillinger i større grad settes på kartet. Utviklinga i nord er ikke avgrenset til en regional problemstilling. Den er i høyeste grad et nasjonalt anliggende, avsluttet Vagstad.