Hopp til hovedinnholdet

NIBIO har utredet forslag til tilleggsareal for vinterbeite for reindriftssamene på Fosen

Reinflytting -09 Gappo E Winje 358a

Reinflytting ved Gappo i Storfjord kommune. Foto: Erlend Winje

Reindriftssamene og vindkraftutbyggerne på Fosen i Trøndelag inngikk i desember 2023 og mars 2024 et forlik der staten påtok seg ansvaret for å skaffe et alternativt vinterbeite. NIBIO fikk i oppdrag å utrede dette og etter en grundig gjennomgang er anbefalingen klar.

NIBIO sitt oppdrag har gått ut på å utrede alternative vinterbeiteområder for Fosen-reinen, og det var en rekke forutsetninger som et slikt område måtte oppfylle. Leder for avdeling «Arealundersøkelser» i NIBIO, Finn-Arne Haugen, har vært prosjektleder.

– Dette er en komplisert sak, men oppdraget har vært avgrenset og konkret og det er dette vi nå har levert på, sier Haugen.

– Oppdraget har bestått i å finne et egnet tilleggsareal for vinterbeite for omtrent 2100 rein, som er omtrent det reintallet begge sijtene har på vinterbeite til sammen. Tilleggsarealet skulle ligge utenfor det samiske reinbeiteområdet og burde ligge utenfor villreinområder. Området skulle også tilfredsstille krav knyttet til muligheter for gjeting av reinen og effektiv samling før transport tilbake til Fosen om våren.  

– Mulige konflikter og konfliktdempende tiltak skulle også vurderes, forklarer han videre.

 

Fra tolv til ett

NIBIO har utredet 12 områder i akseptabel avstand fra Fosen. Etter å ha vurdert hvert enkelt alternativ, var det bare ett som tilfredsstilte forutsetningene. 

– Vi har kommet fram til at det er området Håmmålsfjellet-Sålekinna som egner seg best ut fra en reindriftsfaglig vurdering. Området ligger nord i Østerdalen i Tolga og Os kommuner. I øst strekker området seg også litt inn i Engerdal kommune, forteller Haugen.

– Dette området har vegetasjon som er godt egnet som reinbeite. I tillegg er ikke faren for nedising så stor i dette området. Nedising kan føre til at reinen ikke klarer å grave seg ned til maten igjennom snø- og isdekket, forklarer han.

Det valgte området har mange gode egenskaper. Det har et terreng som gjør at gjeting, tilsyn og samling av rein kan utføres uten store problemer med framkommelighet og rasfare. Området er også lite oppstykket og har relativt få forstyrrelser. Til sammen gir dette godt grunnlag for beitero, noe som er spesielt viktig for reinen om vinteren når den har mindre tilgang på mat. Faren for tap til rovvilt ble også vurdert sammen med avstand til andre tamreinflokker og villrein.

– Det er også noen andre områdene som kan være egnet med tanke på beitekvalitet og framkommelighet, men disse områdene kan ikke anbefales fordi de ligger innenfor villreinområder, forklarer Haugen.

– En forutsetning for at Håmmålsfjellet-Sålekinna- området skal kunne fungere som vinterbeite for Fosenreinen er at en rekke infrastrukturtiltak kommer på plass, både på Fosen og i det nye beiteområdet. Det kan for eksempel være oppsamlingsgjerder og større beitehager, tilrettelegging for frakt av dyr, gjeterhus, lagerbygg og tilkomstveier. Dette er informasjon vi har fått fra reindriftsutøverne, utdyper han.

Avgrensing for utredningsområdet Håmmålsfjellet-Sålekinna i Tolga og Os kommuner. Kartverket.
Avgrensing for utredningsområdet Håmmålsfjellet-Sålekinna i Tolga og Os kommuner. Kartverket.

 

Mulige interessekonflikter

– Det er umulig å finne et nytt vinterbeiteområde for så mange dyr uten at det vil oppstå interessekonflikter. En del av oppdraget vårt var å vurdere mulige konflikter og konfliktdempende tiltak, fortsetter avdelingslederen.

NIBIO-rapporten trekker fram fem mulige konfliktområder:

  1. Rein kan kommer seg inn på jordbruksareal.
  2. Rein kan komme inn i bebyggelse eller hyttefelt.
  3. Rein kan komme inn alpinanlegget i Os eller oppkjørte skiløyper.
  4. Rein kan kommer inn på trafikkerte veier og Rørosbanen med stor fare for påkjørsler. 
  5. Tamrein kan komme til å blande seg med villrein fra Øst-Tolga villreinområde.

– Skal man dempe disse konfliktene, må det settes opp sperregjerder. Det er også mulig å gjerde inn jordbruksarealer og bebyggelse. Effektiv gjeting er også viktig for å sørge for at reinen ikke beveger seg inn i områder der den kan gjøre skade eller bli skadet.

– Nå er rapporten tilgjengelig for Energidepartementet og det videre arbeidet, avslutter Haugen.

Bakgrunn for prosjektet

På oppdrag fra Energidepartementet har NIBIO utredet mulig tilleggsareal som vinterbeite for Sør-Fosen sitje og Nor-Fosen siida. Bakgrunnen for oppdraget kan leses i pressemeldingen som Energidepartementet sendte ut i februar i år. I pressemeldingen nevnes bare Sør-Fosen sitje, men i april ble oppdraget utvidet til også å gjelde Nord-Fosen siida.

Les pressemeldingen her.

 

Siida eller sitje

Siida (nordsamisk; på sørsamisk sïjte) er i tradisjonelle samiske samfunn en gruppe av en eller flere familier som ofte er i slekt og som driver reindrift med en samlet reinflokk.

 

CWD-forskriften om skrantesyke

Skrantesyke eller CWD, fra engelsk chronic wasting disease, er en smittsom, kronisk nervesykdom som rammer dyr i hjortefamilien (som rein, elg, hjort m.fl.). Sykdommen er dødelig. Mattilsynet har hatt ansvar for tilrådninger med tanke på fare for smitte. Tilrådningene er gitt på bakgrunn av den såkalte CWD-forskriften som skal begrense spredning av sykdommen. Forskriften fastsetter per i dag en grense mellom Sør-Norge og Nord-Norge som det ikke er lov å flytte dyr i hjortefamilien over. Mattilsynet anbefaler nå å flytte forbudsgrensen til nord for Fosen reinbeitedistrikt, og at dette skjer gjennom endring av CWD-forskriften.

Lavdekt rishei fra Kautokeino. Foto: Finn Arne Haugen
Lavdekt rishei fra Kautokeino. Foto: Finn Arne Haugen

 

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.

Publikasjoner

Abstract

NIBIO har utredet mulig tilleggsareal for vinterbeite for Sør-Fosen sijte og Nord-Fosen sijte. Området Håmmålsfjellet-Sålekinna peker seg ut som det best egnede området ut fra en reindriftsfaglig vurdering. Området har godt beitegrunnlag og stabile vintertemperaturer som reduserer risikoen for nedising av beitene. Området har en topografi som gjør at gjeting, tilsyn og samling av rein kan utføres uten store problemer med framkommelighet og rasfare. Området er også lite fragmentert og har relativt få forstyrrende elementer for reinen. Til sammen gir dette er godt grunnlag for beitero. Nødvendig infrastruktur som skal til for å ta i bruk tilleggsarealet er basert på innspill fra Sør-Fosen sijte og Nord-Fosen sijte. Det er betydelige tiltak som må gjøres både på Fosen og i området for tilleggsarealet. Å fastsette det endelige behovet er vanskelig før tilleggsarealet har vært utprøvd over noen år. Aktiv gjeting, sperregjerder, samt inngjerding av jordbruksareal og bebyggelse, er tiltak som må vurderes for å forebygge eventuelle konflikter.