Slik kan man redusere belastningsskader i reindrifta

RVP_DSC_0197 (1)

Illustrasjonsfoto: Ragnar Våga Pedersen.

Reinflokken løper rundt og rundt i det lille reingjerdet. I midten står reindriftsutøverne og velger ut dyr som skal merkes eller slaktes. Når dyret er valgt gjelder det å være kjapp, sterk og effektiv. Det går fort, er fysisk krevende, og én ting er sikkert: dette har de gjort før. Men hvordan tåler kroppen den fysiske påkjenningen?

Den samiske reindrifta er helt ulik alt annet husdyrhold vi har i Norge, og mange av de kulturbærende driftstradisjonene er bevart. Samene følger fremdeles reinen på deres nomadiske vandring mellom sommer- og vinterbeiteområdene, og fremdeles er den årlige samlingen rundt reingjerdet en folkefest for store og små.

Dagens reindrift er modernisert med blant annet bruk av motoriserte hjelpemidler som snøskuter, ATV (terrengmotorsykkel) og i noen områder helikopter. I reingjerdet foregår likevel håndteringen av rein i stor grad etter gammel metode, med bruk av lasso og ren muskelkraft. Og som ved alt annet fysisk arbeid, er det viktig å finne gode arbeidsmetoder for å unngå belastningsskader.

 

Ren muskelkraft krever riktig arbeidsstilling

Forsker Grete H.M. Jørgensen i NIBIO, har nylig utgitt en NIBIO POP der hun beskriver belastningen reindriftsutøverne utsettes for i reingjerdet, og hvordan reindriftsutøverne kan unngå unødig belastning som kan gi skade.

– Vi har generelt kommet ganske langt i å kartlegge arbeidsbelastning og sikkerhetstiltak i landbruket, men innen reindrifta er det gjort svært lite. Nå har næringa selv etterlyst en gjennomgang av hvordan de kan få mer helsefremmende arbeidsteknikk i reingjerdet.

– Det er nødvendig å tilpasse seg en god arbeidsteknikk når reinen skal håndteres manuelt. Arbeidsteknikken blir ekstra viktig når det handler om stor kraftpåvirkning, for eksempel under innfangning og fastholding av voksne dyr.

- Det er viktig å finne en god arbeidsstilling der man fordeler belastningen på de store muskelgruppene. Målet er å spare rygg og ledd.

 

Måler ryggbelastning i Newton

– Ved hjelp av detaljerte analyser av videofilm og stillbilder fra videofilm, har vi evaluert de biomekaniske kreftene som en reindriftsutøver typisk blir utsatt for under arbeidet i gjerdet, forteller Jørgensen.

Forskerne brukte metodikken ALBA, som angir verdien for ryggbelastning i Newton (N). Jo lavere verdi, jo mindre belastning. Belastning på mellom 2500 og 4500 N gir økt fare for ryggskade. En Newton tilsvarer i overkant av 0,1 kilogram. Det betyr at 2500 N gir en belastning på i overkant av 250 kg. 254,9 for å være nøyaktig. Da kan det fort gå galt om man bruker kroppen feil.

– For å redusere den fysiske belastningen fra arbeidet, bør man ha en arbeidsteknikk der man bruker sin egen kroppsvekt aktivt. Behold kroppen i balanse, bruk de sterkeste musklene, og unngå å belaste ryggvirvler og leddbånd.

Likevel kan belastningen bli for stor, og man bør helst jobbe to sammen for å fordele tyngden.

 

Det er ikke antall kilo alene som avgjør

Men det er ikke bare de tunge takene som gir belastningsskader. Noen ganger er det relativt lette oppgaver i en dårlig arbeidsstilling som gir problemer.

– Å arbeide under knehøyde innebærer ofte vanskelige arbeidsstillinger. Å sette i et øremerke i en dypt framoverlent stilling, gav en belastningsverdi på 2416 N, altså helt opp mot farenivået for ryggskade.

Det er lett å tenke seg at en lignende arbeidsstilling, der man i tillegg må tåle motvekt fra en rein som gjør motstand, kan medføre alt for stor belastning. Rett ut ryggen, finn arbeidsstillinger som er skånsomme for hele kroppen og jobb sammen om tunge tak. Dette er de klare rådene fra forskerne.

KONTAKTPERSON
Om prosjektet

Denne publikasjonen er utarbeidet som et resultat av forskningsprosjektet «Helse, miljø og sikkerhet i reindriften”.

Prosjektet er finansiert av Reindriftens utviklingsfond, administrert via Landbruksdirektoratet. Prosjektet har hatt nært samarbeid med de svenske forskerne Lillian Lavesson og Christina Lunner Kolstrup fra Sveriges Lantbruksuniversität.

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.